Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring betyr at deler av en landsomfattende tariffavtale gjøres gjeldende for alle som omfattes av denne avtalen. Lønn og arbeidsvilkår i avtalen blir dermed «ufravikelige minstevilkår». Det er tatt til orde for å innføre lovfestet minstelønn som et alternativ til allmenngjøring.

Formålet med allmenngjøring er å sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige vilkår med norske, i tillegg til å hindre konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Bakgrunnen for lov om allmenngjøring, som ble vedtatt i 1993, var Norges tilknytning til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

Tariffnemnda - som er et uavhengig forvaltningsorgan hvor de mest representative partene er representert - kan etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og uorganiserte norske arbeidstakere.
Fra 1. januar 2018 tar sekretariatet for tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven over sekretariatsfunksjonen for Tariffnemnda. 

Følgende områder er omfattet av en allmenngjort tariffavtale: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk og gartneri, renhold, fiskeindustrien, elektro, godstransport og persontransport med turbil. 3. november 2017 vedtok Tariffnemnda å allmenngjøre deler av tariffavtalen for overnattings-, serverings- og cateringverksemd (Riksavtalen). De nye reglene gjelder fra 1. januar 2018.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har tilsyns- og kontrollansvar med allmenngjorte tariffavtaler.