Bransjekunnskap

Bransjekunnskap

Bygg og anlegg, renhold, skipsverft, landbruk, transport og fiskeindustri er bransjer som får oppmerksomhet i forbindelse med bruk av arbeidsinnvandrere og utenlandske virksomheter. En betydelig del av arbeidsinnvandringen til Norge etter 2004 har også skjedd via bemanningsbedrifter.
Her har vi samlet noe av bransjekunnskapen som er utarbeidet de senere årene.

I 2006 og 2009 gjennomførte Fafo undersøkelser blant bedrifter i bygg og anlegg, utvalgte industribransjer og hotell og restaurant om bruk og erfaring med østeuropeisk arbeidskraft. I 2006 var det 15 prosent av bedriftene som brukte eller hadde brukt østeuropeisk arbeidskraft. Andelen steg til 35 prosent i 2009.

I løpet av disse tre årene var det blitt vanligere å bruke østeuropeisk arbeidskraft i industrien enn i bygg og anlegg. 

Fafo bedriftsundersøkelser fra 2006 og 2009 omfattet bygg og anlegg, utvalgte industribransjer og hotell og restaurant. Her finner du rapportene: Grenseløst arbeidsliv?
Endringer i norske bedrifters arbeidskraftsstrategier etter EU-utvidelsen (2006), og Norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft (2009).

Innenfor renhold, uteliv og transport er det etablert treparts bransjeprogrammer.
 

illustrasjon bygningsarbeider Bygg og anleggLukk

Bygg og anlegg

Bygg og anlegg er en stor mottaker av østeuropeisk arbeidskraft. Ifølge Statistisk sentralbyrå var 29 prosent av de polske arbeidsinnvandrerne sysselsatt i bygg og anlegg i 2013.

illustrasjon bygningsarbeiderBygg og anlegg er en internasjonalisert og omskiftelig næring. Den svinger i takt med konjunkturene og er avhengig av fleksibel arbeidskraft. Derfor er det som regel et stort innslag av underentreprenører og innleid arbeidskraft i prosjektene.

Østeuropeiske arbeidstakere og firmaer ga norske virksomheter viktig tilgang på arbeidskraft i en periode med rekordhøy aktivitet, særlig fra 2005 til 2009.

Bygg har vært omfattet av allmenngjort tariffavtale (på landsbasis) siden 2007. I anlegg er det ingen allmenngjøring. Les mer om allmenngjøring på våre temasider.

Det er også andre viktige forskjeller. Bruk av østeuropeisk arbeidskraft er for eksempel langt mer beskjeden i anlegg enn i bygg. Anleggsbransjen har noen få, store entreprenører med betydelig markedsandel. Byggebransjen er dominert av små virksomheter.

I 2017 kom Fafo med rapporten Arbeidstakere i byggenæringen i 2008 og 2014. Ved hjelp av registerdata fra Statistisk sentralbyrå ble arbeidskraften i 2008 og 2014 kartlagt ut fra alder, utdanning, kjønn, yrke og arbeidsinnvandring. Hovedfunn var rekrutteringssvikt blant de unge, men sysselsettingsvekst takket være arbeidsinnvandring.

Helse & sikkerhet

Bygg og anlegg er risikofylte bransjer. Det omfattende innslaget av østeuropeisk arbeidskraft har preget mange norske arbeidsplasser de siste årene, både språklig og kulturelt. Språkproblemer har blant annet ført til utfordringer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS), med økt risiko for skader og dødsfall.

I 2007 kom rapporten Fra øst uten sikring? EU-utvidelsen og HMS-konsekvenser på norske bygge- og anleggsplasser. I 2012 kom det oppdaterte resultater på dette området, i rapporten Samarbeid og HMS-utfordringer i bygg- og anleggsnæringen

Krav om id-kort i bygg og anlegg ble innført fra 2008. Dette tiltaket var knyttet til den høye arbeidsinnvandringen. Formålet er å ivareta helse, miljø og sikkerhet på bygge- og anleggsplassene.

Les mer om id-kortordningen hos Arbeidstilsynet

I bygg og anlegg er det også en ordning med regionale verneombud (etablert i 1981). Disse skal arbeide på arbeidsplasser uten egne verneombud eller arbeidsmiljøutvalg.

Mer svart arbeid?

Det er forsket lite på privatemarkedet for bygg, altså oppdrag i pivate hushold. Svart arbeid, HMS-utfordringer og dårlige arbeidsvilkår har vært en del av den offentlige diskusjonen om denne delen av byggebransjen. 

Flere undersøkelser viser at arbeidstakerne i bygg og anlegg oftere enn andre oppgir
å ha jobbet svart. Spørreundersøkelser blant kunder viser at vi er særlig tilbøyelige til å kjøpe svart når vi skal ha hjelp til maler-, murer- og snekkerarbeid hjemme.

I 2014 kom Fafo med rapporten Privatmarkedet i byggenæringen. Den viste blant annet at en stor andel av bedriftene i bransjen mente at svart arbeid i privatmarkedet hadde økt de siste fem årene. Malerne er spesielt utsatt for en økende konkurranse fra den useriøse delen av arbeidslivet.

Polonia-undersøkelsene

Fafos undersøkelser blant polakker i Oslo (fra 2007 og 2010) viste at de polske bygningsarbeiderne hadde et lønnsnivå som lå betydelig lavere enn det som er vanlig i bransjen, spesielt blant de som har en løs tilknytning til arbeidsplassen (utsendte arbeidstakere og midlertidig ansatte). Den siste studien finner du her: Polonia i Oslo 2010. Mobilitet, arbeid og levekår blant polakker i hovedstaden.

Nyere tiltak

For at oppdragsgivere skal ha bedre oversikt og dermed redusere faren for sosial dumping, er det flere byggherrer som har innført begrensninger i kontraktkjeden. Arbeidstilsynets erfaringer er for eksempel at ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser oftest forekommer hos utenlandske virksomheter nederst i en leverandørkjede. Fafo laget i 2014 et notat med de foreløprige erfaringene fra dette tiltaket: Kortere kjeder – mindre sosial dumping?

Regjeringen vil også ha strengere praktisering av lærlingklausulen. Det er foreslått at leverandører i offentlige kontrakter må ha en eller flere lærlinger i arbeid.

illustrasjon renhold privat RenholdLukk

Renhold

En vanskelig konkurransesituasjon og dårlige vilkår for de ansatte i renholdsbransjen har skapt bekymring helt tilbake til 1970-tallet.

illustrasjon renhold privatDette er en bransje med  lave krav til formell kompetanse, lave etableringskostnader og lite kontroll og oppfølging fra myndighetenes side. Dette har bidratt til at bransjen er spesielt utsatt for useriøse aktører.

Renholdsyrket er arbeidsintensivt, og en svært stor del av utgiftene er knyttet til lønn. Hvor effektivt renholdet kan utføres, og til hvilken pris, blir derfor viktig i konkurransen. I mange tilfeller er det kun pris som teller i anbudskonkurranser om renholdsoppdrag. Selv om nytt utstyr og nye metoder har gjort arbeidet mer effektivt, meldes det om et økende tids- og arbeidspress

I 2012 utarbeidet en statusrapport om bransjen: Vil tiltakene virke? Status i renholdsbransjen 2012

Det er velkjent at det finnes uakseptable arbeidsbetingelser i bransjen. Dette spenner fra feil i lønnsutbetalingene til svært lav lønn, eller at renholderne ikke får betalt for den tida som går med til oppdraget.

Flertallet av de som jobber innenfor renhold har innvandrerbakgrunn. Innvandrere fra land i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika utgjør den største andelen, men det er et økende antall renholdere fra land i Øst-Europa. Bransjen er også preget av stor gjennomstrømming av arbeidskraft og at mange jobber deltid.

Renhold var en viktig sysselsetting for de kvinnelige polske arbeidsinnvandrerne, som jobbet i  Oslo-området. Du kan lese mer om deres vilkår i Polonia i Oslo 2010.

Den første allmenngjøringsforskriften for renhold trådte i kraft 1. september 2011. Les mer om allmenngjøring på våre temasider.

I tillegg er det innført en rekke ordninger for å bedre vilkårene i bransjen:

Renhold var den første som fikk et treparts bransjeprogram (2012). Det er også innført en ordning med id-kort for renholdere. Les mer om id-kort i renhold hos Arbeidstilsynet.

I 2012 kom det også en forskrift om godkjenning av renholdsvirksomheter (Lovdata). Det betyr at alle renholdsvirksomheter skal ha offentlig godkjenning fra Arbeidstilsynet for å kunne drive lovlig.

Renholdsbransjen har fått egne regionale verneombud, som også har ansvar for hotell og restaurant. Denne ordningen ble opprettet i 2011, etter mønster fra de regionale verneombudene i bygg og anlegg.

 

illustrasjon skipsverft SkipsverftLukk

Skipsverft

Prispress og svært varierende etterspørsel gjør det vanskelig for verftene å knytte til seg en stor og stabil arbeidsstyrke. Verftene konkurrerer i første rekke mot land der arbeidskraftkostnadene er vesentlig lavere enn i Norge. Ved høy produksjon er det dessuten et økende problem å få rekruttert lokal arbeidskraft.

illustrasjon skipsverft

Ifølge Fafos bedriftsundersøkelse fra 2009 hadde mer enn 55 prosent av verftene rekruttert østeuropeisk arbeidskraft i løpet av de siste 12 månedene. Bruk av underentreprenører og innleid arbeidskraft var den dominerende strategien for å dekke opp behovet for ekstern arbeidskraft. 

En undersøkelse fra 2014 viste at mer enn halvparten av bedriftene innenfor verftssektoren hadde benyttet innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, mens én av tre oppga at de har benyttet seg av innleie fra produksjonsbedrift.

Verftene har vanligvis en kjernearbeidskraft, som består av norske ingeniører, fagar beidere og arbeidsledere, mens store deler av den øvrige arbeidskraften hyres inn i takt med tykkelsen på ordrebøkene.

Skipsindustrien har vært omfattet av en allmenngjort tariffavtale siden desember 2008. Denne allmenngjøringsforskriften har vært gjenstand for strid i rettsvesenet. I februar 2009 sendte NHO og Norsk Industri varsle om søksmål mot Tariffnemnda på vegne av ni verft. Saksøkerne mente at allmenngjøringsforskriften førte til en kraftig økning av kostnadene for innleid arbeidskraft. Saken gikk helt til Høyesterett. Her finner du dommen fra Høyesterett.

En utfordring for de østeuropeiske arbeidstakerne – enten de er fast ansatt ved veftene, hos underentreprenør eller er innleid – er at deres fagutdanning ikke godkjennes i Norge. Dermed ender østeuropeiske fagarbeidere opp med en langt lavere lønn enn norske fagarbeidere, selv om tariffavtalen er allmenngjort. Årsaken er at det er minstelønnsbestemmelsene i avtalen som er allmenngjort.

 

Mer kunnskap om arbeidskraftstrategier i verftsbransjen finner du her: Østeuropeisk arbeidskraft i hotell, verft, fiskeindustri og kjøttindustri (Fafo-notat fra 2011) og Innleide arbeidstakere i verfts- og petroleumsindustrien (fra 2014).

 

 

illustrasjon fiskeindustri FiskeindustriLukk

Fiskeindustrien

Utenlandsk arbeidskraft har vært vanlig i fiskeindustrien i lang tid, men nasjonalitetene har variert.Ulik råstofftilgang og sesongvariasjoner fører til at beidskraftstrategiene varierer ut fra type produksjon.

illustrasjon fiskeindustriEtt av de fremste konkurransefortrinnene er at industrien er lokalisert nær viktige fiskefelt. Ulempen er å befinne seg i et høykostland. Derfor har fiskeindustrien søkt å redusere kostnadene ved økt effektivitet, import av arbeidskraft og utflytting av deler av produksjonen til lavkostland.

I deler av industrien er det svingninger i råstofftilgangen, noe som krever sterk mobilisering av arbeidskraft i visse perioder. Mangel på helårsdrift gjør det vanskelig å planlegge og forutsi aktiviteter over et lengre tidsrom. Samtidig er det deler av industrien som har helårsproduksjon, og som i større grad kan basere seg på faste, hele stillinger.

Industrien har vært preget av omfattende restruktureringer, noe som har ført til betydelig færre bedrifter. Sysselsettingen har også gått nedover, samtidig som andelen arbeidstakere fra nye EU-land har økt. De fleste som jobber i fiskeforedlingsindustrien er enten ufaglærte eller har noe videregående utdanning.

Fiskeindustrien ble omfattet av en allmenngjort tariffavtale fra februar 2015. Bakgrunnen var at Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i økende grad opplevde en negativ forskjellsbehandling av de utenlandske arbeidstakerne. Det gjaldt særlig arbeidstakere fra Baltikum og Romania. Erfaringen var at deres lønns- og arbeidsvilkår lå langt lavere enn både det som er vanlig i bransjen og i forhold til overenskomstens minste lønns- og arbeidsvilkår. Les mer om allmengjøring på våre temasider.

 

Mer kunnskap om arbeidskraftstrategier i fiskeindustrien finner du her: Østeuropeisk arbeidskraft i hotell, verft, fiskeindustri og kjøttindustri (Fafo-notat fra 2011)

 

 

illustrasjon buss turistTransportLukk

Transport

I transportbransjen er det økende bekymring for konkurranse fra utenlandske bedrifter og sjåfører. Ett av stridsområdene er kabotasjekjøring. Dette er transport utenlandske sjåfører kan utføre i Norge i løpet av en uke etter et oppdrag inn til landet. På tross av omfattende forsøk har det ikke vært mulig å skaffe seg en god oversikt over omfanget av kabotasjekjøring i Norge, verken den lovlige eller ulovlige.

illustrasjon buss turistHer hjemme har det vært vekst i antall sysselsatte de siste årene, men andelen norske arbeidstakere har blitt redusert. Veksten i antallet ansatte har fra 2005 vært størst blant sjåfører med utenlandske statsborgerskap, først og fremst østeuropeere.

Lønnsnivået blant godssjåførene har blitt presset hardt de seinere årene, noe som også er et uttrykk for en hardere konkurranse.


 

I 2014 kom Fafo og Transportøkonomisk institutt ut med rapporten Arbeidsforhold i gods og turbil. Den ble laget i forbindelse med treparts bransjeprogram for transport.

 

I rapporten som det er vist til, er det også gjennomført intervjuer på rasteplasser. Her kom det fram store forskjeller i lønnsnivået mellom norske og utenlandske sjåfører. Lønnsforskjellene er betydelige, og minst tjener sjåførene fra Øst-Europa.

Yrkestrafikkarbeiderforbundet har fått gjennomslag for sitt krav om allmenngjøring. Godstransport ble omfattet av allmenngjøring fra 1. juli 2015, mens turbil vil blir omfattet fra 1. oktober 2015.

20349  Hotell, restaurant og utelivLukk

Hotell, restaurant og uteliv

I mange av yrkesgruppene i hotell- og restaurantbransjen stilles det ikke spesielle krav til utdanning. Det er lett å få seg jobb og mange betrakter ikke jobben som et sted man skal være i mange år. Bruk av midlertidig ansatte som tilkallingsvakter er en utbredt løsning.

20349Utelivsbransjen er mangslungen. Den rommer alt fra tradisjonsrike spisesteder, gourmetrestauranter og kafeer til barer, nattklubber og puber. I deler av bransjen er det useriøse aktører som tilbyr arbeidstakerne lønns- og arbeidsvilkår som er langt dårligere enn hva som i Norge regnes som anstendige og akseptable. Det er eksempler på aktører som systematisk bryter lover og regler, og som skaper vanskelige konkurransevilkår for de mange seriøse virksomhetene i bransjen.

 

 

I 2014 ble arbeidsforholdene i utelivsbransjen kartlagt av Fafo. Dette kan du lese mer om i rapporten Arbeidsforhold i utelivsbransjen.