For første gang siden utbruddet av korona vokser antallet som pendler til Norge for å jobbe. – Dette må sees i sammenheng med at innreiserestriksjoner og karanteneregler inn til Norge ble opphevet i starten av februar i år, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Arbeidskraft fra utlandet har lenge vært viktig for sysselsettingen i Norge. Spesielt etter utvidelsene av EU i 2004 og 2007 har Norge framstått som et land det er attraktivt for mange å reise til for å arbeide. De fleste utenlandske arbeidstakere har bosatt seg i Norge, men utenlandske pendlere utgjør også en viktig sysselsatt gruppe, skriver Christoffer Berge, Leif Andreassen og Tonje Køber i en ny artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Etter at korona ga en markert nedgang i innvandringene i 2020, kom det igjen betraktelig flere innvandrere i 2021, noe som har hjulpet på befolkningsutviklingen i mange kommuner. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2021 var 54 000 innvandringer og 34 300 utvandringer, noe som er om lag på nivå med 2018 for både inn- og utvandring.

I løpet av 2021 var det i underkant av 16 500 utstasjonerte arbeidstakere i Norge. Sett bort fra en liten økning mellom 2018 og 2019, har det vært nedgang i antall utstasjonerte helt siden 2016. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

SUA-sentrene har vært preget av pandemisituasjonen også i 2021, skriver Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i sin årsrapport for 2021. Antall henvendelser til servicesentrene var lavere enn i et normalt år. Koronarelaterte spørsmål topper statistikken, fulgt av spørsmål om arbeidsavtale, manglende lønn/feriepenger, og oppsigelser.

Nær 100 000 personer bosatt i utlandet mottok utbetaling fra NAV gjennom 2021. 7 av 10 mottakere bosatt i utlandet hadde utenlandsk statsborgerskap. Disse mottok i overkant av halvparten av de totale utbetalingene til utlandet, noe som utgjorde 5,4 milliarder.

Ny adgang til å ha dobbelt statsborgerskap har ført til at antallet utenlandske statsborgere i Norge faller, for første gang siden 1990-tallet. Lovendringen ble innført fra og med 2020 og krever minst syv års bortid. Også blant personer fra EU-land, som ofte først har arbeidsinnvandret, har det vært en økning i søknader om norsk statsborgerskap.

Mye av økningen i 2021 skyldes en oppgang i de næringene som ble rammet av koronatiltakene i 2020. Sysselsettingsprosenten hos innvandrere fra EU-land i Øst-Europa i fjerde kvartal 2021 var på 75 prosent. Det er samme tall som i 2019, mens det i pandemiåret 2020 var på 71 prosent.

De to gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde ved årsskiftet til sammen 1 025 200 personer. Innvandrerne utgjorde 819 400 personer, eller 15,1 prosent av befolkningen. Ved årsskiftet bodde det 105 500 innvandrere i Norge med bakgrunn fra Polen, som med det var den klart største gruppen.

Det offentliges innkjøp i 2020 utgjorde drøyt 611,3 mrd brutto, viser statistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Statsforvaltningen totalt sto for 293,6 mrd, kommuneforvaltningen 249,9 mrd.

Dette er en av sakene i Stort og smått om offentlige anskaffelser, 4. mars.

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå beskriver innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her, i perioden 2016–2020. Rapporten tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.