Av Anne Mette Ødegård og Alf Tore Bergsli

De siste årene har det vært svært høy aktivitet innen norsk samferdsel, med en rekke investeringer i vei, jernbane og kollektivtiltak. Store anlegg har blitt bygget av entreprenører fra blant annet Spania, Italia og Kina. Noe av forklaringen er kombinasjonen av svak økonomisk utvikling og arbeidsledighet i flere europeiske land og rekordhøy aktivitet i Norge.

Vekst på 50 prosent

Nasjonal transportplan fra 2014 til 2022 la opp til en vekst på nærmere 50 prosent fra et allerede høyt nivå. Planrammen i dag er på rundt 1000 milliarder, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse (SØA). Investeringer i infrastruktur har økt i Norge de siste årene, mens det har vært en ganske skarpt nedgang i land som Frankrike, Tyskland, Italia og Spania.

Denne situasjonen har ført til økt bruk av utenlandske entreprenører, noe som har skapt bekymring for press på lønns- og arbeidsvilkår og for hvordan kompetansen skal ivaretas i Norge. Samtidig har det i løpet av de siste årene blitt bygget veier og bruer som nordiske entreprenører neppe hadde hatt kapasitet til å utføre. Det har med andre ord vært nødvendig å hente inn entreprenører fra andre land for å få bygd vedtatte anlegg.

Dårlige erfaringer

Ifølge Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) har også kontraktene endret seg. Trenden er at de har blitt større, og de største prosjektene i dag har rammer på opp mot 4 milliarder kroner. For ti år siden var prosjekter på mer enn 400 millioner en sjeldenhet. I tillegg har mange kontrakter gått fra detaljerte rammeverk for hvordan prosjektet skulle løses, og over til totalentrepriser.

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har kartlagt erfaringer med bruken av utenlandske entreprenører i et utvalg anleggsprosjekter, på oppdrag fra EBA. Kostnadsoverskridelser og forsinket framdrift har vært en gjennomgående trend i prosjektene. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er laget tilsvarende kartlegging av norske/nordiske entreprenører. Flere av de veletablerte og sentrale entreprenørene i det norske anleggsmarkedet har dessuten utenlandske eiere. Så det er også et spørsmål om hva som defineres som «utenlandsk».

Krav fra oppdragsgivere

Selskaper i EU/EØS-land har fri adgang til å søke på anleggsprosjekter i Norge.  Men, offentlige innkjøpere står fritt til avvise tilbud fra kinesiske leverandører, da det foreløpig ikke finnes en handelsavtale med Kina.

Offentlige innkjøpere har plikt til å sørge for at det blant annet stilles krav til entreprenører som vinner anbud, uavhengig av hvor de kommer fra.  Det omfatter blant annet lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger og miljø. Innkjøperne må også følge opp at kravene etterleves. Dette er regulert i forskrift om arbeids- og lønnsvilkår i offentlige kontrakter.