Nytt Fafo-notat: Minstelønnsreguleringer i Nord-Europa
Lønnsforskjellene har økt de siste tiårene. Den økte lavlønnskonkurransen har fulgt i kjølvannet av synkende avtaledekning, økt arbeidskraftmobilitet og vekst i lavkvalifisert privat tjenesteyting. Dette notatet tar for seg minstelønnsreguleringer som skal begrense lønnsspredningen i bunnen av lønnsfordelingen. Hvordan virker avtaledekning, allmenngjøring og minstelønn inn på lønnsspredningen i de ulike land?
Fafo-forskerne Elin Svarstad og Johannes Oldervoll har sett på hva slags reguleringer som finnes i de nordiske landene for å begrense lavlønnskonkurransen. I tillegg har de sett på minstelønnsreguleringer i andre europeiske land. Prosjektet, som er finansiert av LO, har tatt for seg ulike reguleringsmekanismer som er ment til å forhindre store lønnsforskjeller blant de lavest lønnede. Forskerne har sett nærmere på varianter av minstelønnsreguleringer i lov og tariffavtaler, avtaledekning og allmenngjøringsinstituttet, samt hvilken effekt disse redskapene har vist seg å ha i ulike land.
I likhet med Finland og de fleste kontinentaleuropeiske land, har Norge begynt å ta i bruk allmenngjøring av tariffavtalenes minstesatser. Sverige og Danmark har høyere organisasjons- og avtaledekning og baserer seg på at fagforeningene inngår hengeavtaler med uorganiserte virksomheter. I Nederland praktiseres allmenngjøring i de fleste bransjer, understøttet av lovfestet minstelønn i avtaletomme områder, mens Tyskland i 2015 innførte en lovfestet minstelønn som har vikeplikt for avtaler og allmenngjorte bestemmelser. I England, hvor avtaledekningen stupte i 80-90-årene, har man kun lovfestet minstelønn (innført i 1997). Ingen land har lyktes i å stanse den økte lønnsspredningen i nedre halvdel av fordelingen, men det er store nasjonale variasjoner i veksttakten.
Fafo-forskerne Elin Svarstad og Johannes Oldervoll