– Harde realiteter som tidspress og lav lønn, kan havne i skyggen når renholdsbransjen bruker honnørord om seg selv, advarer Ystebø, forsker ved NTNU.

– Innvandrere tar jobber innen renhold som mange nordmenn ikke ønsker å ha. Sånn sett er dette mer et eksempel på et segregert og delt arbeidsmarked enn integrering, sier Ystebø.

Hun mener en av løsningene kan ligge i å se på strukturer som anbud.

Brede Edvardsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, kommenterer uttalelsene til forsker Ystebø på denne måten:

– Jeg syns forskeren har noen veldig gode poeng og beskriver forholdene veldig bra. Renholdsbransjen vil gjerne fremstille det som at de gjør verden en tjeneste og er integreringsmaskiner. Men det er jo ikke derfor de er i bransjen, sier Edvardsen.

Edvardsen påpeker videre at midlene til språkopplæring ikke er like tilgjengelig for bedriftene lenger.

Ingeborg Malterud i NHO Service og Handel har følgende kommentar:

– Integreringspolitikk er delt ansvar. Myndighetene skal ta sitt, og det gjør også norsk næringsliv. Renholdsbransjens praktiske og hverdagslige integreringsbidrag er langt fra et honnørord uten innhold, men reell kompetanse og erfaring som vi står svært støtt i, sier Malterud. 

Hun legger til at det at anbud innrettes rasjonelt og med mulige rammer for gode arbeidsvilkår, står svært høyt på NHO sin agenda.

Les også En integreringsmaskin i arbeidslivet? Mangfoldsperspektiver i renholdsbransjen (Søkelys på arbeidslivet, 28.11.24)