Monikas sjef er en app
Monika flyttet til Norge fra Litauen for fire år siden. Da pandemien kom, begynte Monika å jobbe for Vaskehjelp – en app og nettside hvor man bestiller vaskehjelp hjem. Derfor har ikke Monika noen arbeidsgiver, og sjefen hennes er teknisk sett en app.
Renholdere som registrerer seg i appen, kan ikke ta betalt under bransjens minstelønn (216 kroner i timen). Da Monika startet, la hun seg på den laveste timeprisen, og gjorde ekstra mye arbeid for å bli lagt merke til. Hun var avhengig av gode vurderinger fra kundene.
Monika er det vi kan kalle en plattformarbeider, altså en frilanser som skaffer seg oppdrag gjennom en digital plattform.
Elin Ørjasæter er dosent ved Høyskolen Kristiania, og har fulgt med på utviklingen av denne type arbeidskraft. Hun vektlegger at mange plattformarbeidere jobber for taxi-apper og som sykkelbud. Dette er typisk folk uten noe særlig faglig kompetanse, og fra bransjer for det er lav organisasjonsgrad, forklarer hun:
– Så lenge vi har et evig overskudd av utenlandsk arbeidskraft som er villig til å jobbe for veldig dårlige vilkår, så kan dette fort bli apper for sosial dumping.
Ørjasæter påpeker at som «vanlig» ansatt er det arbeidsgiver som tar risikoen. Hvis det er lite å gjøre på jobb, får den ansatte lønn uansett. Som selvstendig næringsdrivende tar man risikoen selv.
Monika opplevde å raskt få mange anbefalinger og tomler opp i appen, og tjener etter to år 750 kroner i timen, som er maksimum.
Vaskehjelp betaler moms, ansvarsforsikring for kundene sine og ulykkesforsikring for Monika. Det er flere goder enn hva mange andre plattformer tilbyr sine frilansere. En andel går også til vedlikehold og markedsføring av appen, forteller Monika, som da sitter igjen med rundt 407 kroner i timen, hvor en del går til skatt.
– Det som Vaskehjelp gjør, og som jeg er sinnssykt opptatt av, er at de har et lønnsgulv i appen, forteller Ørjasæter. Ifølge henne går Vaskehjelp inn i et marked som har vært svart.
