Kommentar til jordbruksforhandlingene: – En utstrakt langfinger
– Staten tilbyr økt inntektsgap og fortsatt gigantomanisk jordbruk. Hvilke bondeorganisasjoner vil forhandle på slikt? spør Hans Bårdsgård. Han viser til
forskerne Klaus Mittenzwei (Ruralis) og Øyvind Hoveid (Nibio) som i DN forklarer dynamikken i den politikken staten og bøndene har ført:
– Smartere produksjon og økte tilskudd (per kilo og til nytt fjøs) gir større fjøs og flere kilo levert, hvorpå prisene presses ned og timeinntekten faller. For de store bøndene blir stadig vekst og utenlandsk arbeidskraft løsningen.
– De små legger ned, og blir rentenister på jorda si – som de store gjenværende bøndene må leie til evig tid. Som eks-bondelagsleder Nils T. Bjørke sier her i avisen, er det de passive som er blitt vinnerne i jordbruket, ikke de aktive bøndene.
– Bondeinntekten kan ifølge forskerne gjenreises gjennom økt produksjonsstyring og -kontroll med bøndene. Jeg tror det sitter langt inne å hente Stalin tilbake, uansett regjeringsfarge, skriver Hans Bårdsgård.
Les hele kommentaren: En utstrakt langfinger (Nationen, 04.05.21)
Les innlegget til Klaus Mittenzwei og Øyvind Hoveid: Redelighet om lave inntekter uten utsikter til bedring kan lede færre inn i næringen med grunnløs optimisme (DN, 03.05.21)