Kommentar: – Dette kan bety kroken på døra for Wolt og Foodora
– Wolt og Foodora lover mer kontroll av sine matbud. Det kan føre til problemer for selskapene, skriver spaltist Elin Ørjasæter. Selskapene ble kalt inn på teppet av arbeidsministeren 19. juni. Bakgrunnen er at Økokrim mener rumenske kriminelle nettverk organiserer bud via plattformene.
Wolt og Foodora har lovet mer kontroll, deriblant med ansiktsgjenkjenning som ID.
– Problemet, sett fra selskapenes synsvinkel, er imidlertid at når de innfører slike kontrollrutiner så oppfører de seg som arbeidsgivere for budene, skriver Ørjasæter.
Wolt tapte tidligere i år en rettssak der tre bud gikk til sak for å få fast ansettelse. Saken er nå anket.
I Foodora streiket budene og fikk tariffavtale i 2019, men selskapet har siden da færre og færre ansatte, og de fleste er i dag frilansere eller selvstendig næringsdrivende, som i Wolt.
– Spørsmålet om restaurantmat-budene er ansatte eller oppdragstakere (en felles betegnelse på frilansere og næringsdrivende) er et «hot» politisk tema i hele den vestlige verden. Som ansatt har man en rekke sosiale goder som lønn under sykdom, pensjonsopptjening, feriepenger og overtidsbetalt, skriver Ørjasæter.
Hun spår at om Wolt-saken går helt til Høyesterett, og dommen blir den samme som i tingretten, vil selskapet tvinges til å ansette alle budene. Ørjasæter mener det kan bli kroken på døra for selskapet i Norge.
– Eller finnes en tredje vei? Litt dyrere levering, litt færre ferdigmiddager inn døra, men en jobb til å leve av for budene? Det er jo det alle håper. Og teknologien som styrer det hele, effektiviserer leveringen på en helt revolusjonerende måte, avslutter hun.
