I innslaget referereres det til en fersk rapport som NIBR / OsloMet har gjennomført på oppdrag fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). 1600 ukrainske flyktninger har svart på spørsmål om hvordan det har vært å komme til Norge. Nedenfor er utdrag fra presentasjon av rapporten hos IMDi og OsloMet.
Undersøkelsen viser blant annet at færre vil tilbake til Ukraina. Flere vil bli her i landet på permanent basis. Nesten halvparten ønsker ikke å returnere til Ukraina så snart krigen er over – en klar økning fra 19 prosent i 2022. Det forteller den ferske NIBR-rapporten, som er den tredje i sitt slag siden 2022.
Undersøkelsen viser også at usikkerhet kan påvirke jobbsjansene. Antallet ukrainske flyktninger i jobb økte kraftig gjennom 2024. I november var rundt 30 prosent i arbeid. Samtidig ser vi at blant de som har vært lengst i Norge, er andelen langt høyere. I gruppen som kom til landet i 2022 har nesten halvparten jobb.
– Den utviklingen er både positiv og viktig. Å tilhøre en arbeidsplass styrker norskkunnskapene og kjennskapen til samfunnet vårt. Samtidig gir det folk et nettverk, økt tilhørighet til lokalsamfunnet og bedrer familienes økonomi, sier IMDi-direktøren.
Likevel står mange av flyktningene utenfor arbeidslivet. Flere av ukrainerne påpeker at midlertidigheten gjør arbeidsgiverne usikre på om de bør ansette dem. Når de blir spurt om hva som er til størst hinder for å få en jobb, peker de på manglende norskkunnskaper og usikkerhet knyttet til hvor lenge de får være i landet.
(IMDi, 15.01.25)
Ukrainske flyktninger utgjør 1,5 prosent av Norges totale befolkning. Nær 90.000 hadde søkt om kollektiv, midlertidig beskyttelse da 2025 startet. Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en fersk rapport fra OsloMet. (OsloMet, 15.01.25)