EFTA-domstolen: To nye avgjørelser om barns stilling under unionsborgerdirektivet og reglene om fri bevegelse
Forrige uke avsa EFTA-domstolen to nye avgjørelser om barns stilling under unionsborgerdirektivet og reglene om fri bevegelighet i EØS. Begge sakene har sitt utspring i Norge.Nedenfor er kort om de to sakene, og til høyre er lenke til artikkel der Stortingets EU/EØS-nytt gjengir hovedinnholdet i de to avgjørelsene.
Den ene saken (E-16/23) er et traktatbruddssøksmål fra ESA mot Norge, og gjelder rett til opphold etter unionsborgerdirektivet for barn som er EØS-borgere, og avledet rett til opphold for deres omsorgspersoner fra tredjeland. Norge hadde her ment at unionsborgerdirektivet ikke gir slike avledede rettigheter til tredjelandsborgere, og at det dermed var en forskjell på EØS-retten og EU-retten på dette punktet. Dette var EFTA-domstolen ikke enig i.
Den andre saken (E-15/24 A mot B), er en foreleggelsessak fra Borgarting lagmannsrett, og gjelder norske regler som krever samtykke av den andre forelderen dersom en forelder ønsker å flytte med barn til utlandet. EFTA-domstolen åpnet her for at et slikt krav kunne være nødvendig av hensyn til barnets beste, så lenge nasjonale domstoler tar hensyn også til retten til fri bevegelighet og ikke legger til grunn «en presumsjon om at det alltid er til barnets beste å bli værende i Norge».