Den første norsk-pakistaneren
Arbeidsinnvandrerutvalget skal vurdere virkemidler for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i norsk arbeids- og samfunnsliv. I fjor ble det markert at det er 50 år siden de første pakistanske arbeidsinnvandrerne kom til Norge. Hva kan utvalget lære av deres erfaringer?
– Hvis en nyhetssak om minoriteter er positivt vinklet legger mediene fokus på at de er norske, skriver Assad Nasir i dette innlegget.
– Pakistaner, pakkis, innvandrer, fremmedarbeider, gjestearbeider, svarting, utlending og sikkert mye mer. Kjært barn har som kjent mange navn. Hva vi kaller folk sier mye om hvordan vi ser på dem og hvilke holdninger vi har til dem.
Det har vært en lang prosess fra pakistaneren som kom for 50 år siden, til norsk-pakistaneren i dag, skriver artikkelforfatteren.
– Da innvandrere kom til Norge på 1960- og 70-tallet for å jobbe, ble de kalt gjestearbeidere. Ordet ga uttrykk for en forventning om at disse menneskene skulle dra tilbake når det ikke lenger var behov for dem. Noe senere, når folk forstod at arbeiderne ikke hadde planer om å reise tilbake, ble de kalt fremmedarbeidere. Enda litt senere, når det ikke lenger var snakk om bare arbeidere, begynte man å kalle folk fremmedkulturelle. Også i disse betegnelsene uttrykkes avstand og mistro, skriver Assad Nasir.
Les hele innlegget: Den første norsk-pakistaneren (Utrop, 21.02.22)
Kunsten å være pakkis er en sakprosabok skrevet av Assad Nasir og første gang utgitt i 2017. Forfatteren skriver om det å være norsk-pakistaner med både humor og alvor, og dekker ulike temaer fra familieorganisering, slektskap og ekteskap til hjem, status og det å være norsk-pakistaner i dag.
