Utdrag fra innlegget:
90.000 personer kjøper renhold svart i Norge. Det er ikke tatt ut av luften at dette skjer «i de tusen hjem.»,
Kvinnene som står svakest i arbeidslivet har null rettigheter og er sårbare for å bli utnyttet. Mest utsatt er de som jobber svart innen renhold i hjemmet, og som ikke får fordelene ved å være del av noe bedriftsmiljø eller bransje.
Dessverre er renholdsbransjen utsatt fra konkurranse fra useriøse aktører som kommer og går, der utnytting av arbeidstakere og arbeidslivskriminalitet kan være en del av bildet. Særlig utsatt og underpriviligert er de som jobber innen hjemmerenhold.
De fleste som kjøper renhold svart, kjøper det fra enkeltpersoner, som i all hovedsak er kvinner. Vi snakker altså om anslagsvis, hundre tusen kvinner som mangler de mest grunnleggende rettigheter.
Ingen seriøse i næringslivet eller arbeidslivet tjener på svart arbeid. Vi bør heller ikke si at «innen den-og-den bransjen er det mye svart arbeid», for de som selger tjenester svart er pr definisjon ikke del av bransjen.
Tiltak for seriøs renholdsbransje
- godkjenningsordning av renholdsbedrifter (renholdsregisteret), som drives i regi av Arbeidstilsynet.
- ordning med obligatorisk HMS-kort for alle renholdere.
- allmengjøring av renholdstariffen, som gjør at ingen har lov til å betale under tariffestet lønn for renhold.
Problemet er at mange ikke vil betale det lovlig renhold koster, og også at disse tiltakene ofte ikke er kjent og dermed ikke treffer kvinnene som lever av hjemmerenhold utenfor det lovlige markedet.