Utdrag fra innlegget: 

I media kan vi stadig lese historier om arbeidsmigranter som jobber og bor under uverdige forhold, som ikke får lønnen sin utbetalt, blir sagt opp på dagen på grunn av sykdom og som ikke får forsvarlig helsehjelp når de trenger det.

Samtidig som ryktet til norsk arbeidsliv falmer blant migrantene, har ordskiftet om innvandring hardnet.

Det er lagt frem handlingsplaner for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Men det er ikke satt inn tiltak for å lovfeste rett til norskopplæring, styrke arbeidernes rettsvern eller avskaffe ordningen med D-nummer som i mange tilfeller bryter EØS-reglene om fri bevegelighet.

I festtaler blir språk trukket frem som selve nøkkelen til integrering. Allikevel har ikke arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og resten av EU/EØS rett på gratis norskopplæring slik flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente har.

Dette gjør dem mer sårbare for utnyttelse og utenforskap, samtidig som de har få varslingsmuligheter og svakt rettsvern.

I tillegg lever mange med et midlertidig D-nummer som utestenger dem fra fastlegeordningen og andre velferdstjenester. Det til tross for at de bor, skatter og jobber i Norge.

Dette er alle medvirkende årsaker til at et økende antall innvandrere velger å forlate Norge til fordel for hjemlandet eller andre europeiske land.