Debatt: – Lovendringen om norsk lønn kan gi en paradoksal forskjellsbehandling
– «Norsk lønn i norske farvann» er på trappene. Mandag 2. juni voteres det i Stortinget. Blir vedtaket en redningsvest eller et søkke for næringslivet langs kysten? Det er i gjennomføringen svaret ligger, skriver Sara Alvsaker, ekspertkommentator i Kystens Næringsliv.
Sara Alvsaker er Kystens Næringslivs næringslivspolitiske ekspert på tema som gjelder maritim bransje. Hun er seniorrådgiver i rådgivingsselskapet Fremje i Haugesund. Utdrag fra hennes innlegg:
«Norsk lønn i norske farvann» er på trappene. For næringslivet langs kysten betyr det starten på en krevende realitet – alt avhenger av hvordan politikerne følger opp utfordringene som lovendringen fører med seg.
En lovendring får direkte følger for maritimt næringsliv: Allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår blir gjeldende for all innenriks skipsfart – uavhengig av hvilket flagg skipet seiler under.
Men arbeidsgiversiden advarer: Økte kostnader og svekket konkurranseevne kan bli resultatet – særlig for mindre rederier i et allerede presset marked. De mener forslaget utfordrer et internasjonalt prinsipp: det er flaggstaten som bestemmer lønnsnivå.
Sjøfartsdirektoratet har i dag hovedansvar for tilsyn med norske skip, men har begrenset hjemmel til å kontrollere utenlandske fartøy som opererer i norske farvann. Det betyr at utenlandske fartøy, som ofte opererer under tariffavtaler tilpasset lavere kostnadsnivå, i praksis vil kunne operere uten samme krav – og uten samme tilsyn.
Resultatet kan bli en paradoksal forskjellsbehandling: Norske rederier får skjerpede krav. Utenlandske konkurrenter seiler videre, uanfektet.
Lovendringen kan også få uønskede konsekvenser utenfor Norges grenser. Strengere nasjonale krav kan utløse mottiltak fra andre land, som skjerpede kabotasjeregler, noe som igjen kan ramme norske rederier med global virksomhet.
