Debatt: – Flere må straffes for lønnstyveri
– Arbeidslivskriminalitet må prioriteres på lik linje som annen kriminalitet, skriver Helena Aanstad, jurist i Caritas Norge. Hun mener det er uforståelig og smålig at regjeringen vil kutte i rettshjelpstilbudet i en historisk dyrtid, som i seg selv gir folk økt behov for juridisk hjelp.
Lønnstyveri ble kriminalisert i 2022, men hittil har arbeidsgivere sluppet unna i stor skala. For første gang har en arbeidsgiver blitt dømt til å betale erstatning og betinget fengsel for å underbetale en ansatt.
Avgjørelsen viser at de nye reglene er med på å dekke et tomrom mellom paragrafene i arbeidsmiljø- og allmenngjøringsloven på den ene siden, og strafferettslige regler om menneskehandel på den andre siden – det vi kaller gråsonen, skriver Aanstad.
Juristene i Caritas hjelper arbeidstakere som blir utnyttet i arbeidslivet, og har i år fått inn rekordmange saker om lønnstyveri.
Blant annet erfarer juristene arbeidsgivere som spekulerer i å holde tilbake lønnen, slik at utenlandske ansatte ikke klarer seg økonomisk og må reise tilbake til hjemlandet, eller arbeidsgivere som slår seg selv konkurs for å unngå å betale det de skylder.
Aanstad peker på at kriminalisering ikke løser problemet alene, og at det kreves langt flere ressurser både til politidistriktene, arbeidstilsynet og a-krimsentrene.
Videre vektlegger hun den juridiske bistanden:
– Hittil i år har vi hatt en stor økning av utnyttelsessaker henvist for juridisk bistand. Derfor er det svært bekymringsfullt at regjeringen nå foreslår å kutt potten til de spesielle rettshjelptiltakene. Det vil ramme de mest sårbare i samfunnet, blant annet de som blir utsatt for alvorlig utnyttelse i arbeidslivet, skriver Aanstad.
