Utdrag fra innlegget:
Flere utenlandske sykepleiere bindes til arbeidskontrakter som strider mot norsk lovverk. De møter lange bindingstider, dårlig pensjon og begrenset ferie, mens språkkurs holder dem økonomisk fastlåst.
I Norge er det flere norskeide vikarbyråer som henter arbeidskraft fra land som, for eksempel, Romania, Italia, Spania, Polen, Litauen, Ukraina samt Sverige og Danmark. De førstnevnte får tilbud om et språkkurs og gjerne gjennom et annet firma som befinner seg i hjemlandet.
Etter språkkurset blir de «solgt» videre til vikarbyråer i Norge, og de blir bundet til arbeidskontrakter hos byrået, gjerne i en 75 prosent stilling. Bindingstiden varer da i rundt 27 måneder. Hos de ukrainske sykepleierne kan bindingstiden vare i opptil fire år.
Så hvorfor kan ikke vikarene bare avslutte bindingstiden? Svaret på det er språkutgifter på opptil 50 000 kroner som de ikke har råd til å nedbetale. Fullfører de bindingstiden, får de språkkurset dekket. Men det er ikke lett å fullføre bindingstiden.
Jeg selv jobber som en travelnurse for ulike vikarbyrå og er fornøyd med arbeidsvilkår hos mange av vikarbyråene. Til informasjon: det finnes over seksti vikarbyråer i Norge som leier ut helsepersonell. Det finnes mange ansvarlige og profesjonelle vikarbyråer som følger loven og som jobber aktivt med å gi best mulig arbeidsvilkår.
Det er viktig at ledere på ulike arbeidsplasser rundt omkring i spesialist- og kommunehelsetjenesten i Norge er kritiske til hvilke vikarbyrå de benytter seg av.