Artikkel om offentlige anskaffelser: – Vi som elsker kontrakter
– EØS-reglene om anskaffelsesprosesser stanser før kontraktsvalg. Det vil si at reglene ikke omfatter valg av kontrakt. Mitt råd til oppdragsgivere er å forsøke å lage en kontrakt som ivaretar egne behov. Men samtidig er såpass balansert at leverandøren ikke trenger å ta forbehold, skriver Harald Alfsen, Stiegler Advokatfirma.
Utdrag fra artikkelen:
EU har eksplisitt valgt å ikke inkludere kontraktsvalg i anskaffelsesreglene. Det overlater de til de enkelte nasjonalstater og oppdragsgivere.
I Norge har vi etter hvert fått inn en ganske dårlig formulering i Forskrift om offentlige anskaffelser. Om at «der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal oppdragsgiver som hovedregel bruke disse». Men dette er ikke veldig rettslig relevant.
Det er bare en slags «ordensforskrift», uten konsekvenser ved å velge andre kontrakter. Tilblivelsen er etter sigende resultat av lobbyisme på vegne av leverandører. Noe som i seg selv kan diskuteres. Er det slik at sterk påvirkning fra enkeltsider enkelt kan endre norske forskrifter? I så fall er leverandørene mye sterkere representert enn innkjøpere/oppdragsgivere. Hvorfor har ikke oppdragsgiversiden samordnet seg med egen interesseorganisasjon?