Artikkel: EØS-saker – en god og en dårlig
– Et bidrag til å dempe frustrasjon og populisme a la Trump og Brexit kan være å ta bedre politisk grep om globaliseringens muligheter og farer. To ferske EØS-saker for Norge kan illustrere utfordringen på godt og på vondt, skriver Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO og nå EØS-utreder.
Reegård diskuterer EØS-avtalens handlingsrom, og tar utgangspunkt i to enkeltsaker:
1. En der Høyesterett «nekter» en liten norske kommune å tilby befolkningen treningssenter til selvkost i tilknytning til eget idrettsanlegg, med den bærende premiss at det påvirker Sverige på en uheldig måte.
2. En annen der EFTA-domstolen, overraskende for mange, synes å akseptere at Norge gjeninnfører en strengere regel enn «EU-normalen» for å forebygge «for mye» bruk av utleid arbeidskraft, på siden av ordinære jobbforhold. Det nasjonale hensyn kan altså i den saken oppveie hensynet til at blant annet svenske (eller polske) bemanningsbyråer får det «tyngre» med en slik regel.
Både hvordan man driver kommuner og arbeidsmarked diskuteres løpende i alle land, og med ulike syn på sakene. Uansett ulike syn på kommuner og arbeidsliv en har, kan partier likevel være enige om å fremme norsk handlingsrom, det betyr å forebygge at overnasjonale avtaler (EØS i dette tilfellet) brukes på en måte som unødig hindrer nasjonal sjølråderett. Detaljinnblanding i kommuner må sies å være fjernt fra det å forebygge subsidiekappløp mellom land i industrien.