Arbeids- og sosialpolitikk i EU: Fattigdom, ulikhet, minstelønn og lavtlønnsyrker
I februar 2021 vedtok Europaparlamentet en resolusjon om å redusere ulikheter i EU ved å rette fokuset mot fattigdom i arbeidslivet. Målene kan oppnås blant annet gjennom instrumenter som minimumsinntekt (sosialstøtte), minimumslønn og minstepensjon, og parlamentetønsker at det nyetablerte European Labour Authority får sterkere myndighet til å føre tilsyn med brudd på regelverkene.
Dette er en av sakene i halvårsrapport om arbeids- og sosialpolitikk i EU fra Norges delegasjon til EU.
Notatet Arbeids-og sosialpolitikk i EU – status og utviklingstrekk er forfattet av arbeids-og sosialråd Mona Næss ved EU-delegasjonen, Brussel. I notatet oppsummerer hun bakgrunn, formål og innhold for EUs forslag til et minstelønnsdirektiv. Deretter beskriver hun status for behandlingen av forslaget. Nedenfor er utdrag fra notatet:
I tråd med planer og visjoner publisert tidligere, ble spørsmålet om å regulere tilgang til en passende minstelønn konkretisert. Saken var på høring hos partene i arbeidslivet i to runder, før forslaget til et direktiv om passende minstelønninger i EU ble publisert 28. oktober 2020.
Saken forhandles nå parallelt i Råd og Europaparlamentet.
Europaparlamentet har ikke for alvor begynt å arbeide med saken, men i forbindelse med en debatt om kampen mot fattigdom og ulikhet i februar 2021, ble det uttrykt støtte fra parlamentarikerne til Kommisjonens forslag.
Forslaget er nå under behandling blant medlemsstatene i Rådets arbeidsgruppe, og i Europaparlamentets Arbeids-og sosialkomite. Arbeids-og sosialkomiteen har akkurat utnevnt saksordførerefor forslaget: Tyske Dennis Ratke (EPP) og nederlandske Agnes Jongerius (S&D).
Danmark har tatt initiativ til å be Rådets juridiske tjeneste om en uttalelse vedr. hjemmelsgrunnlaget i EU-traktaten. EU-traktatens artikkel153(1) (b) gir hjemmel til å (blant annet) fastsette minimumsdirektiver om arbeidsvilkår. I samme artikkel punkt 5 er det gjort unntak for «lønnsforhold», og Rådets juridiske tjeneste skal vurdere om direktivforslaget bryter med dette unntaket. Det er antydet at svar vil foreligge i mars.
De svenske og danske parlamentene har sendt grunngitte uttalelser til Kommisjonen der de tar til orde for at forslaget strider mot nærhetsprinsippet (såkalt gult kort prosedyre). Dette fikk ikke nok tilslutning fra andre lands parlamenter til at Kommisjonen må revurdere saken.
Det er ikke lett å si når saken er ferdigforhandlet, verken i de respektive institusjonene, eller når de klarer å oppnå en felles enighet. I likhet med det tyske formannskapet, prioriterer det portugisiske formannskapet saken høyt og har som mål å få til en felles posisjon blant medlemsstatene på ministerrådsmøtet i juni 2021.