Rettsavgjørelser

Rettsavgjørelser

Noen ganger testes nasjonale arbeidslivsreguleringer opp mot til den frie flyten i EUs indre marked. Her ser vi på noen sentrale rettsavgjørelser. Laval- og Rüffert-dommene er kanskje er de mest kjente. Her hjemme er det den såkalte verftssaken som har vakt størst oppmerksomhet.

Både nasjonale domstoler og rettsavgjørelser på europeisk nivå (EFTA- og EU-domstolen) er med på å trekke grenser for nasjonalel reguleringer i arbeidslivet. Rettsavgjørelsene går ikke alltid i entydig retning, og rettspraksis utvikler seg etter hvert som flere saker får sin avgjørelse.

Den nyeste avgjørelsen fra EU-domstolen, fra mars 2015, gjaldt innleie av arbeidstakere ved Shell Aviation i Finland. Dette er den første dommen om fortolkning av vikarbyrådirektivet.

Les hele dommen

I februar 2015 var det også en avgjørelse som handlet om finsk arbeidsliv. EU-domstolen slo da fast at finske lønnsregler også skal gjelde for utstasjonerte arbeidstakere.

Les hele dommen

Her hjemme er den såkalte verftssaken trolig den mest kjente i denne sammenhengen. Den gikk helt til Høyesterett. Dommen slo fast at utenlandske tilreisende arbeidstakere skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som norske verftsarbeidere. Les mer om denne saken lenger ned på denne siden.

Laval, Viking, Rüffert og LuxembourgLukk

Laval, Viking, Rüffert og Luxembourg

I desember 2007 kom det to dommer fra EU-domstolen (tidligere kalt EF-domstolen) som dreide seg om forholdet mellom EUs indre marked og nasjonale arbeidslivsreguleringer (Viking-dommen og Laval-dommen). Avgjørelsen i den såkalte Rüffert-saken, mot den tyske delstaten Niedersachsen, kom i 2008. Disse tre sakene skapte stor diskusjon, også i Norge. 

Laval-dommen

Laval-dommen vakte oppmerksomhet i arbeidslivskretser, særlig i de nordiske landene. Denne dommen ble sett på som et angrep på det svenske arbeidslivssystemet.

Saken dreide seg om et latvisk firma som fikk oppdraget med å bygge en skole i Vaxholm utenfor Stockholm i 2004. Det latviske firmaet nektet å signere den avtalen som svensk fagbevegelse krevde, under henvisning til at de hadde signert en tariffavtale i hjemlandet. Dette fører til en blokade fra det svenske Byggnadsarbetarförbundet. Det svenske Elektrikerförbundet deltok også i aksjonen i form av sympatiaksjon, noe som medførte at alt arbeid på skolen stanset.

Saken endte i den svenske arbeidsdomstolen, som ba EF-domstolen om råd, fordi dette dreier seg om regelverket for det indre markedet. Laval mener at de svenske fagforbundenes aksjoner var i strid med EUs regler om fri flyt av tjenester.

I korte trekk går dommen ut på at Byggnadsarbetarförbundets krav var for omfattende i henhold til EU-retten. I tillegg sier dommen at EUs utstasjoneringsdirektiv, som skal beskytte arbeidstakere på tjenesteoppdrag i andre land, er gjennomført på en feil måte i svensk rett.

Her finner du utstasjoneringsdirektivet

Loven som gir svensk fagbevegelse aksjonsrett overfor firmaer med utenlandsk tariffavtale, Lex Britannia, ble underkjent fordi den var diskriminerende.

Det finnes ingen lovfestet minstelønn i Sverige og heller ikke allmenngjøring av tariffavtaler. Lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere i Sverige sikres gjennom at fagforbundene krever opprettelse av tariffavtaler.

Problemet i denne saken var delvis at tariffavtalene ikke inneholdt bestemmelser om minstelønn, og at Laval ved å signere tariffavtalen forpliktet seg til å forhandle om hvilke lønninger de ansatte skulle ha. Det var dermed vanskelig for Laval å vite hvilket lønnsnivå selskapet forpliktet seg til på det tidspunkt en inngikk en kontrakt om et oppdrag i Sverige.

Dette gjorde, ifølge domstolen, "det i praksis (...) umulig eller urimelig vanskelig for en slik virksomhet å få klarhet i hvilke forpliktelser den skal overholde med hensyn til minstelønn". I tillegg mente EF-domstolen at svensk rett var i strid med EF-retten fordi tariffavtalen for det første inneholdt bestemmelser som gikk lengre enn den svenske lovgivningen, noe som det ikke var anledning til da Sverige ikke hadde gjennomført utstasjoneringsdirektivet på en riktig måte. Og for det andre, inneholdt tariffavtalen bestemmelser på områder som ikke er omfattet av utstasjoneringsdirektivets definisjon av hva som er kjernen av lønns- og arbeidsvilkår, noe som innebar at Byggnadsarbetarförbundets krav gikk lenger enn det direktivet tillater.

Kritikerne mente at dommen grep for langt inn i nasjonalstatenes rett til å regulere arbeidslivet.

Viking-Line

I den såkalte Viking-saken, som dreide seg om det finske ferjerederiet Viking Line, var det også spørsmål om nasjonal aksjonsrett. Denne dommen vakte oppsikt fordi det ble uttrykt at denne aksjonsretten må ses i lys av EU-retten, det vil si at den må utøves på en måte som ikke er i strid med traktatens bestemmelser. For øvrig slo dommen fast at fagbevegelsen har rett til å aksjonere dersom det må til for å beskytte arbeidstakerne.

Rüffert-saken

Dom i den såkalte Rüffert-saken, mot mot den tyske delstaten Niedersachsen, kom 3. april 2008. Her konkluderte EF-domstolen med at kravet om å følge lokale tariffavtaler var i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv, fordi avtalen ikke var allmenngjort. Delstaten hadde vedtatt at offentlige byggeoppdrag bare kunne tildeles etter reglene om offentlige anskaffelser til selskaper som betalte lønninger i samsvar med lokale tariffavtaler.

Luxembourg

Luxembourg-dommen kom 19. juni 2008. Hovedpunktene her er at Luxembourg har hatt en for streng tolkning av ustasjoneringsdirektivet, med krav om blant annet arbeidskontrakt og indeksregulering av lønningene for utstasjonerte arbeidstakere.

 

Justisdepartementets lovavdeling drøftet Laval- og Rüffert-dommene i forhold til den norske allmenngjøringsordningen. Det heter om Laval-dommen at «det er usikkert hvilken overføringsverdi uttalelsen har for det norske allmenngjøringsinstituttet,» da avgjørende sider ved dommen gjaldt svenske forhold. Om Rüffert-dommen skriver departementet at det innenfor rammene av utsendingsdirektivet «må være mulig med en viss differensiering av arbeidsvilkår ut fra særlige behov i ulike sektorer», men at mer vidtrekkende regler innenfor utvalgte sektorer må begrunnes særskilt.

Lovavdelingen i Justisdepartementet påpekte at Tariffnemnda har et selvstendig ansvar for å anvende allmenngjøringsloven innenfor de rammer som EØS-avtalen setter.

Håndhevingsdirektivet

Håndhevingsdirektivet (direktiv 2014/67/EU) ble endelig vedtatt i mai 2014. Formålet med direktivet er å forbedre håndhevelsene av reglene i utstasjoneringsdirektivet.

Bakgrunnen for håndhevingsdirektivet var EU-domstolens avgjørelser i Viking og Laval, som møtte kritikk fra flere aktører, og særlig fra den europeiske fagbevegelsen. Kritikken gjaldt for en stor del domstolens håndtering av forholdet mellom arbeidstakeres rett til å bruke arbeidskamp, og den traktatfestede etableringsretten og tjenestefriheten.

VerftssakenLukk

Verftssaken

I februar 2009 sendte NHO og Norsk Industri varsle om søksmål mot Tariffnemnda på vegne av ni verft. Saksøkerne mente at allmenngjøringsforskriften førte til en kraftig økning av kostnadene for innleid arbeidskraft.

Oslo tingrett frikjente staten v/Tariffnemnda i januar 2010. Dommen ble så anket til lagmannsretten, som ba om at tolkningsspørsmål ble lagt fram for EFTA-domstolen.

I januar 2012 forelå EFTA-domstolens dom. Den sa blant annet at det er brudd på konkurransereglene å pålegge utenlandske entreprenører å betale tariffavtalens tillegg for nattekvarter utenfor eget hjem, samt kostnader til reise, kost og losji.

Borgarting lagmannsrett tok ikke hensyn til EFTA-domstolens kjennelse og forkastet anken fra verftene.

Saken ble anket til Høyesterett, der den ble behandlet vinteren 2013. Dommen fra Høyesterett 5. mars 2013 slo fast at utenlandske tilreisende arbeidstakere skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som norske verftsarbeidere.

EFTAs overvåkningsorgan ESA konkluderte med at dommen er i strid med EØS-avtalen. Arbeids- og sosialdepartementet svarte ESA 28. september 2015. Her viste regjeringen til at Høyesterett har avsagt en grundig dom, som er gjeldende rett i Norge. Les hele svarbrevet til ESA

EFTAs overvåkningsorgan ESA åpnet formell sak mot Norge i oktober 2016. Les brevet fra ESA her.

Arbeids- og sosialdepartementet svarte i januar 2017 at saken overlates til partene - det vil si Fellesforbundet og Norsk Industri - for en forhandlet løsning i forbindelse med tariffoppgjøret i 2018.  Les brevet fra departementet her.

ESA har bedt om tilbakemelding om framdriften innen 10. april 2017. Les brevet fra ESA her
Departementet svarte 7. april at arbeidet mellom partene er godt i gjenge. Les brevet her

Les også notat fra Fellesforbundet og Norsk Industri

 

 

Aktuelle lenkerLukk

 

Aktuelle lenker

Utstasjoneringsdirektivet (96/71/EF)

Vikarbyrådirektivet