Håndhevingsdirektivet

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård

EUs håndhevingsdirektiv ble vedtatt i mai 2014. Direktivet regnes som relevant for EØS-avtalen.

Regjeringen fremmet 14. oktober 2016 et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven for gjennomføring av håndhevingsdirektivet. 21. februar 207 vedtok Stortinget endringer i loven. Ikrafttredelse er 1. juli 2017.

Formålet med direktivet er å forbedre håndhevelsene av reglene i utstasjoneringsdirektivet.

Utstasjoneringsdirektivet (fra 1996) fastsetter hvilke regler som skal gjelde for arbeidstakere som midlertidig sendes til et annet land for å jobbe.

Utstasjonering av arbeidskraft vil si at arbeidstakere er på oppdrag med sin arbeidsgiver i et annet EØS-land enn der de normalt jobber. Dette er en del av tjenestefriheten i det indre markedet.

Ett av problemene har vært fiktive utstasjoneringer. Det vil si at arbeidsgivere har konstruert utstasjoneringsoppdrag gjennom postboksselskap for å omgå krav til lønns- og arbeidsvilkår i vertslandene.

Gjennom håndhevingsdirektivet legges det til rette for å undersøke om virksomheten har aktivitet i landet hvor de utstasjonerte sendes fra, eller om det kun er snakk om administrative oppgaver.

Det skal også vurderes om arbeidstakerne faktisk utstasjoneres.
Arbeids- og sosialdepartementet foreslår hva tilsynsmyndighetene skal legge vekt på i vurderingen av om det faktisk foreligger en utsendingssituasjon (ny bestemmelse i utsendingsforskriften):

  • om arbeidet utføres i en begrenset periode i Norge
  • tidspunktet utsendingen ble påbegynt
  • om utsendingen finner sted til et annet land enn der arbeidstakeren vanligvis arbeider
  • om den usendte arbeidstakere returnerer til/gjenopptar arbeidet i utsendingslandet
  • typen aktivitet som utføres
  • om utgifter til reise, kost, losji dekkes av den arbeidsgivere som utsender
  • tidligere perioder den samme eller en annen arbeidstaker har vært utsendt for det samme arbeidet

Et annet problem med utstasjonering er at arbeidstakere opptrer som selvstendige næringsdrivende, slik at arbeidsgiver slipper å overholde kravene til lønns- og arbeidsvilkår. Direktivet peker derfor på tiltak for å avgjøre om den utstasjonerte er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.

Kontroll

Hvilke kontrolltiltak kan medlemsstatene gjennomføre? Nevnte tiltak er rett til å kreve informasjon fra virksomhetene om utstasjoneringen, arbeidskontrakter, lønnsslipper og timelister. Det kan også kreves at virksomheten har en kontaktperson i vertslandet, samt en kontakt som representerer dem i det landet hvor arbeidet foregår. Medlemslandene kan ha andre kontrolltiltak enn de som er nevnt i direktivet.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at utenlandske tjenesteytere pålegges å utstede lønnsslipper og ha oversikt over arbeidstiden til arbeidstakerne. Arbeidstilsynet skal kunne gi pålegg for brudd på dette. I tillegg mener norske myndigheter at denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig i Norge, og den skal være på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Departementet ønsker også å vurdere en registreringsordning for utenlandske tjenesteytere, men kommer ikke med noe konkret forslag i denne omgangen. En slik ordning vil kreve en mer omfattende utredning, heter det i høringsnotatet.
En kontaktperson (representant) hos den utenlandske tjenesteyteren i Norge skal eventuelt også vurderes i forbindelse med en registreringsordning.

Solidaransvar for lønn

Direktivet legger opp til at statene kan innføre et solidaransvar for lønn i kontraktskjedene. Solidaransvar skal som hovedregel innføres i bygg, og er frivillig i andre bransjer. I byggebransjen kan ansvaret begrenses til to ledd i kontraktskjeden, og ikke i hele kjeden slik som ansvaret er utformet i Norge. Det er likevel ingenting i veien for å innføre et bredere ansvar. I tillegg kan ansvaret begrenses dersom oppdragsgiveren kan vise til at det er satt i gang tiltak for å sikre seg at oppdragstakeren betaler sine arbeidstakere i henhold til vertslandets regler.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår ingen nye bestemmelser på dette området. Årsaken er at det allerede er solidaransvar for lønn i alle de allmenngjorte områdene (bygg, verfts- og skipsindustri, renhold, landbruk, fiskeindustri, elektro, turbil- og godstrafikk).

Samarbeid på tvers av landegrensene

Utstasjonering innebærer at arbeidstakere forflyttes over landegrensene. Det betyr at ulike lands myndigheter kan ha behov for hjelp fra hverandre for å avdekke om utstasjoneringen er reell.

Dette dreier seg om informasjon, kontroller, tilsyn og etterforskning. Direktivet legger dessuten opp til at andre lands myndigheter kan bistå med informasjon i forbindelse med inndrivelsen av bøter ilagt i vertslandet. 

Informasjon om lønns- og arbeidsvilkår i vertslandet skal være allment tilgjengelig på internett - også hvilke tariffavtaler som kommer til anvendelse.

Det foreslås at Arbeidstilsynet fortsetter som norsk samarbeidskontor.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår også nye regler om gjensidig bistand mellom landene, blant annet om innkreving av økonomiske sanksjoner (ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven og nye regler i utsendingsforskriften).

Publiseringsår: 

2016–2017

Relaterte nyheter: