Av Anne Mette Ødegård

Oppdatert februar 2022

Det kan være vanskelig å vite det nøyaktige antallet innleide arbeidstakere fordi de som leies ut via bemanningsselskap ikke er en egen kategori i arbeidsmarkedsstatistikken. Det anslås at mellom 1,5 og 2 prosent av årsverkene i Norge utføres av innleid arbeidskraft. De siste årene har arbeidsinnvandrere utgjort en stadig større andel av de innleide. Hva slags utfordringer dette fører med seg varierer, både mellom bransjer og i ulike deler av landet. Utbredelsen av fagorganisering og tariffavtaler er nærmest fraværende i bemanningsbransjen.

Det har vært mye diskusjon om tilknytningsformen «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag». Fra 2019 kom det nye  regler i arbeidsmiljøloven som er ment å sikre større forutsigbarhet for arbeidsomfang og arbeidstid. I paragraf 14.9 (1) heter det:

"Arbeidstaker skal ansettes fast. Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang"

Bemanningsbyråene kan dermed ikke la ansatte gå uten lønn i perioder uten oppdrag – for eksempel jobbe i februar, gå uten lønn i mars, og så jobbe igjen i april (muliggjort av såkalte nulltimerskontrakter). Rettere sagt vil de ansatte nå ha krav på en «fast og forutsigbar arbeidstid». Byråene må også ansette folk fast, men det stilles ingen krav til nivået på stillingsprosenten.

Det var en nedgang i omfanget av utleide arbeidstakere i 2020. Dette skyldes trolig både koronapandemien og de nye reguleringene som kom i 2019.

Det er lov å ha vikarer. Hvis det er behov for mer arbeidskraft (altså ikke bare vikarer) kan det inngås avtale med tillitsvalgte. Forutsetningen er at virksomheten er bundet av en tariffavtale med en større landsdekkende organisasjon, med såkalt innstillingsrett.

I arbeidsmiljøloven skilles det mellom to typer innleie: 1) fra bemanningsforetak og 2) fra andre produksjonsbedrifter.

Nye reguleringer

Stortinget vedtok i 2022 nye regler som gjelder fra 1. april 2023.

I arbeidsmiljøloven er innleie fra bemanningsbyråer regulert på følgende måte: «Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 andre ledd bokstav a til e.» Fra 1. april 2023 gjelder dette "etter  § 14-9 andre ledd bokstav b til e". Det vil si at det ikke lenger kan leies inn når arbeidet er av midlertidig karakter. Innleie er forbeholdt vikariater, praksisarbeid og arbeidsmarkedstiltak.

Samtidig foreslås det forbud mot innleie i bygningsarbeid i Oslo, Viken og tidligere Vestfold (også kalt Oslofjord-området). Dette gjelder innleie fra bemanningsforetak. Ifølge arbeidsmiljøloven kan innleie forbys når viktige samfunnshensyn tilsier det (§14-12 (5)).

For å hindre omgåelser, vil regjeringen også ha en ny bestemmelse som skal angi grensen mellom innleie og entreprise. Kort sagt, at man må levere mer enn arbeidskraft for å være entreprise.

Videre er det forslag om at også innleie på bakgrunn av avtale med tillitsvalgte skal gi grunnlag for fast ansettelse etter en periode.

Fra juli 2020 fikk Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet anledning til å gi pålegg når det  avdekkes ulovlig innleie fra bemanningsforetak. Det skal også føres tilsyn med likebehandlingsbestemmelsen.

Dersom den enkelte arbeidstaker mener at det foregår ulovlig innleie, må vedkommende gå til søksmål. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett, som gir fagforeningene rett til å reise søksmål om ulovlig innleie.

 Halvparten har innvandringsbakgrunn

Godt over halvparten av de som er sysselsatt i bemanningsbransjen har innvandringsbakgrunn. Østeuropeerne alene utgjør om lag en tredjedel av totaltallet, mens antallet med nordisk bakgrunn har blitt færre siden 2008. Sammensetningen av arbeidskraften illustrerer spennet; fra østeuropeiske håndverkere via svenske sykepleiere til yngre norske arbeidstakere som er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Utleie av arbeidskraft ble gjort lovlig på generell basis i år 2000. Før den tid var utleie fra vikarbyråer i hovedsak begrenset til kontoryrkene. I dag brukes innleid arbeidskraft i yrker hvor det tidligere var forbudt. Det gjelder for eksempel bygg, industri og helse- og sosialtjenester. Statistikk fra NHO Service og Handel, som organiserer mange av bemanningsforetakene, viser at utleie innenfor bemanningsbransjen har vekst innenfor helse og omsorg, samt skole og barnehage. 

Stort omfang i bygg

Bygg er en svært konjunkturutsatt bransje. For å illustrere dette ble sysselsettingen mer enn fordoblet under høykonjunkturen fra 2004 til 2008, og hadde et kraftig fall fra 2008 til 2009 som resultat av finanskrisen. Ytterligere eksempler på denne følsomheten er nedgangen i sysselsettingen fra 2014 til 2015, fulgt av en oppgang fra 2015.

Bygg og anlegg har hatt en annen utvikling enn resten av bemanningsbransjen. Her har vært vekst det siste tiåret, og spesielt i Oslo-området. I 2020 stod utleie til bygg og anlegg for 29 prosent av alle solgte timer blant medlemsbedriftene i NHO Service og Handel. I tillegg kommer bedrifter som ikke er medlemmer, blant annet mange utenlandske virksomheter.
I perioden fra 2015-2016 til 2019 har det vært en generell vekst i utleie innenfor bygg og anlegg. Anslaget for 2019 var at 7-8 prosent av timerverkene ble utført av innleide arbeidstakere. Dersom man bare inkluderer arbeideryrkene økte andelen til 9-10 prosent. I 2020 og 2021 var det, som nevnt, nedgang.

Likebehandling

I 2013 ble EUs vikarbyrådirektiv innlemmet i det norske lovverket (arbeidsmiljøloven §14-12 a). Den viktigste endringen innebar at det ikke lenger ble lov å gi innleid arbeidskraft dårligere lønn eller arbeidsvilkår enn de ville ha gjort med sine egne ansatte med tilsvarende roller. Direktivet setter også grenser for landenes adgang til å forby eller ha restriksjoner på bruken av vikararbeid.

Krav til registrering

Bemanningsforetak skal registrere seg hos Arbeidstilsynet. Dette kravet kom inn i lovverket fra 2009. Bemanningsforetaket må opplyse om navn, forretningsadresse og organisasjonsnummer. Dersom det er et utenlandsk foretak, skal navn og adresse for representanten i Norge oppgis. Dersom virksomheten ikke er oppført i registeret, eller har søknad under behandling, har det ikke lov å leie ut arbeidskraft.

Regjeringen foreslår å innføre en godkjenningsordning som skal erstatte dagens registreringsordning for bemanningsbedrifter.

Vanskelige grenser

Det føres ikke statistikk for innleie mellom produksjonsbedrifter, og det kan være vanskelig å skille på denne formen og innleie fra bemanningsselskaper. Det finnes heller ingen samlet oversikt for omfanget av innleie som gjøres etter avtale med tillitsvalgte. Bruk av underleverandører kan dessuten noen ganger være i grenselandet mellom entreprise og innleie (se ovenfor om forslag til ny regulering). Denne grensedragningen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Kilder:

Kristine Nergaard: Omfanget av inn- og utleie i norsk arbeidsliv. Målemetoder og omfang. Fafo-notat 2021:17

Kristine Nergaard: Arbeidsutleie og selvstendig næringsdrivende. Oppdaterte tall for 2016 (Fafo-notat 2017:12).