Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Lav lønn, dårlige HMS-forhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminialitet.

Sosial dumping er ikke et entydig begrep. En vanlig forståelse er hentet fra Stortingsmelding nr 2 (2005–2006).

Her heter det at det er sosial dumping når:

"utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter."(s. 63)

Et spørsmål som raskt kommer på banen er hva som er uakseptabel lav lønn. Her vil det være ulike meninger. En lav lønn i Norge kan eksempelvis være en god lønn i Polen.

Det er ingen generell offentlig minstelønnsregulering i Norge. Så langt har det blitt innført en minstelønnsregulering gjennom allmenngjorte tariffavtaler i disse områdene: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk, renhold, fiskeindustrien, elektro, transport og hotell og restaurant.

Les mer på temasiden om allmenngjøring og minstelønn.

Skillet mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er ikke alltid like klart. Det kan forekomme sosial dumping - for eksempel lave lønninger - som ikke er brudd på lovverket. Sosial dumping er med andre ord et videre begrep.

Regjeringen har denne definisjonen av arbeidslivskriminalitet:

"Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen" (Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no)

Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven.

Strategi mot arbeidslivskriminalitetLukk

Strategi mot arbeidslivskriminalitet

Kriminell virksomhet i arbeidslivet kan ha alvorlige følger, både for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet for øvrig. Dersom bruddene på regelverket ikke får konsekvenser, kan det framstå som et lønnsomt alternativ for useriøse virksomheter.

Regjeringen la i januar 2015 fram sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Denne ble revidert i 2017, i 2019 og i 2021. Tiltakene i strategien er utarbeidet i dialog med partene, og blir fulgt opp gjennom et bredt samarbeid med dem. Nedenfor er hovedområdene for strategien fra 2021.

1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet, og følge opp tiltakene sammen med dem. Deler av det konkrete arbeidet foregår i treparts bransjeprogram i utsatte bransjer.

2) Gjøre markedet mindre for kriminelle aktører. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom å gjøre informasjon om hvem som er seriøse leverandører bedre tilgjengelig for flere målgrupper. Økt kompetanse og profesjonalisering hos de offentlige oppdragsgiverne er også nødvendig for å forhindre arbeidslivskriminalitet.

3) Informasjon og kunnskap. Målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Øke kunnskapen om omfang, årsaker og konsekvenser av arbeidslivskriminalitet.

4) Effektivt kontrollsamarbeid. Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Samarbeide med Tolleateten skal forsterkes. Det skal bli enklere å dele informasjon.

5) Sanksjoner og oppfølging. Regjeringen vil foreslå å øke strafferammene for kriminalitet rettet mot arbeidstakere og en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri. Det skal også legges til rette for å benytte inndragning i større grad, og innsatsen mot konkurskriminalitet skal styrkes.

6) Bedre registerordning og identitetsforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.

7) Internasjonalt samarbeid. Regjeringen har foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det er også et mål å forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndigheter.

1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet, og følge opp tiltakene sammen med dem. Deler av det konkrete arbeidet foregår i treparts bransjeprogram i utsatte bransjer.

2) Gjøre markedet mindre for kriminelle aktører. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom å gjøre informasjon om hvem som er seriøse leverandører bedre tilgjengelig for flere målgrupper. Økt kompetanse og profesjonalisering hos de offentlige oppdragsgiverne er også nødvendig for å forhindre arbeidslivskriminalitet.

3) Informasjon og kunnskap. Målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Øke kunnskapen om omfang, årsaker og konsekvenser av arbeidslivskriminalitet.

4) Effektivt kontrollsamarbeid. Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Samarbeide med Tolleateten skal forsterkes. Det skal bli enklere å dele informasjon.

5) Sanksjoner og oppfølging. Regjeringen vil foreslå å øke strafferammene for kriminalitet rettet mot arbeidstakere og en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri. Det skal også legges til rette for å benytte inndragning i større grad, og innsatsen mot konkurskriminalitet skal styrkes.

6) Bedre registerordning og identitetsforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.

7) Internasjonalt samarbeid. Regjeringen har foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det er også et mål å forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndigheter.

Les hele:

Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–) (Regjeringen, 08.02.21)

Les også:

Strategi mot arbeidslivskriminalitet – Revidert 5. februar 2019 (regjeringen.no)

 Regjeringens status for oppfølging av revidert strategi, fra mai 2020 (regjeringen.no)

Les regjeringens status for oppfølging, fra februar 2018 (regjeringen.no)

Se også Strategi mot arbeidslivskriminalitet Revidert 13. februar 2017 (regjeringen.no)

Se også Østforums faktaflak Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet

NTAES og a-krimsentre

I 2016 ble det etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) for å utvikle mer treffsikker kriminalitetsbekjempelse. Deres arbeid vil være et viktig grunnlag for etatenes oppfølging. I 2017 laget senteret en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet i Norge. I 2017 kom også rapporten Nyere betalingstjenester, og på nyåret 2019 kom rapporten Kriminelle i arbeidslivet. I 2020 ble det laget en ny situasjonsbeskrivelse fra NTAES.

Det er opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Bodø og Tønsberg. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll. Andre relevante myndigheter deltar også i det tverretatlige a-krimsamarbeidet: Statens vegvesen, Tolletaten, UDI, Mattilsynet, El-tilsynet, kemneren (kommunene), samt partene i arbeidslivet

Strafferammer

Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven ble fra 1. juli 2015 økt  fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter. Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økte til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Før den tid var det kun bøter for brudd allmenngjøringsloven. Oppdragsgivere som overtrer bestemmelsene om informasjons- og påseplikt kan også risikere bøter.
 

Handlingsplanene mot sosial dumping 2006–2013Lukk

Stoltenberg-regjeringen lanserte i alt tre handlingsplaner mot sosial dumping. De to første kom i 2006 og 2008, og fikk stor betydning for myndighetenes utvikling av tiltak og virkemidler.  Den siste planen, som kom våren 2013, fikk mindre praktisk virkning, gitt regjeringsskiftet samme høst. Handlingsplanene ble evaluert av Fafo i 2011. Den overordnede konklusjonen i evalueringen var at tiltakene mot sosial dumping hadde hatt en positiv virkning - selv om det varierte hvor vellykket hvert enkelt tiltak var. Det ble også slått fast at det fortsatt var et betydelig potensial for sosial dumping, og særlig i områder som ikke er dekket av allmenngjøringsforskrifter.

Oversikt over innholdet i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping, 2006–2013

Handlingsplan 1   (2006):
Styrke Arbeidstilsynets sanksjonsmidler: pålegg, tvangsmulkt, stansing
Øke ressursene til tilsyn
Sikre ryddigere forhold ved inn- og utleie (innleieregelverk, bemanningsregister)
Forbedre allmenngjøringsordningen
Motvirke useriøsitet ved kontraktørvirksomhet og etablering av enkeltmannsforetak: økt oppmerksomhet på ”falske” selvstendige arbeidstakere
Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i kommunale anbudsprosesser: ILO 94 gjennomføres også i kommuner og fylkeskommuner
Innføre utvidet byggherreansvar og id-kort i byggenæringen
Gjennomføre tiltak i kystfarten og landbruket: gjeninnføre krav om arbeids- og oppholdstillatelse for sjøfolk i norsk kystfart, målrettet tilsynsinnsats og informasjonstiltak
Utvikle statistikk- og analysegrunnlaget: Statistikk og analyse over arbeidsinnvandring og sosial dumping skal forbedres
Samordne bedre innsatsen fra statlige etater landet over: videreutvikle og styrke dagens samarbeid og fellesprosjekter
Styrke samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet
 
Handlingsplan 2   (2008):
Økte ressurser til Arbeidstilsynet
Effektivisering av allmenngjøringsordningen – hvordan ordningen kan forbedres
Solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven – utrede en modell
Id-kort i renholdsbransjen – hvilke krav bør stilles for å gjøre id-kort egnet i renholdsbransjen? Vurdere om id-kort er hensiktsmessig også i andre bransjer
Regionale verneombud i hotell og restaurant. Vurdere andre bransjer, som renhold
Yrkesskadeforsikring – tiltak for bedre informasjon om rettigheter og plikter
Informasjon og veiledning – gi tilstrekkelig og god informasjon om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv til arbeidstakere og arbeidsgivere
Tiltak mot sosial dumping i landbruket – satsing på informasjon og intensivert tilsyn
 
Handlingsplan 3   (2013):
Et styrket organisert arbeidsliv
En mer velfungerende allmenngjøringsordning
Mulige tiltak mot sosial dumping i skipsfarten
Offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel i kampen mot sosial dumping
Bransjeprogram i renholdsbransjen – oppfølging
Nye bransjeprogrammer for uteliv og vegsektoren
Skjerpet innsats for å trygge arbeidsvilkårene i luftfarten
Etterlevelse av tiltak mot ulovlig innleie og utleie av arbeidskraft
Styrket håndheving av arbeidsmiljøregelverket
Økte strafferammer og presisering av straffeansvar
Hindre omgåelser av likebehandlingsreglene m.m.
Styrket samarbeid mellom offentlige etater
Styrke tilsynene
Rett start i arbeidslivet – særskilt tilsynsinnsats overfor unge og nykommere
Utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet

Kilder: Pressemelding 1.5.2006 og 7.10.2008, 7.5.2013, Arbeidsdepartementet