Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård

Oppdatert september 2019

Det anslås at mellom 1,5 og 2 prosent av årsverkene i Norge utføres av innleid arbeidskraft. De siste årene har arbeidsinnvandrere utgjort en stadig større andel av de innleide. Hva slags utfordringer dette fører med seg varierer, både mellom bransjer og i ulike deler av landet. Utbredelsen av fagorganisering og tariffavtaler er nærmest fraværende i bemanningsbransjen.

 Det har vært mye diskusjon om tilknytningsformen «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag». Fra nyttår 2019 kom det nye  regler i arbeidsmiljøloven som er ment å sikre større forutsigbarhet for arbeidsomfang og arbeidstid. I paragraf 14.9 (1) heter det:

"Arbeidstaker skal ansettes fast. Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang"

Bemanningsbyråene kan dermed ikke la ansatte gå uten lønn i perioder uten oppdrag – for eksempel jobbe i februar, gå uten lønn i mars, og så jobbe igjen i april (muliggjort av såkalte nulltimerskontrakter). Rettere sagt vil de ansatte nå ha krav på en «fast og forutsigbar arbeidstid». Byråene må også ansette folk fast, men det stilles ingen krav til nivået på stillingsprosenten.

Det er lov å ha vikarer. Er arbeidet er «av midlertidig karakter»/vikariat kan alle bruke dette. Hvis de har behov for mer arbeidskraft (altså ikke bare vikarer) kunne de tidligere inngå en avtale med tillitsvalgte om dette hvis de var bundet av en tariffavtale. Nå kan de derimot kun gjøre dette dersom tariffavtalene er inngått med noen av de større landsdekkende organisasjonene, de med innstillingsrett.

Vanskelig å vite hvor mange det er

Det kan være vanskelig å vite det nøyaktige antallet innleide arbeidstakere fordi de som leies ut via bemanningsselskap ikke er en egen kategori i arbeidsmarkedsstatistikken.

I arbeidsmiljøloven er innleie fra bemanningsbyråer regulert på følgende måte: «Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 andre ledd bokstav a til e.» Det vil si at det kan leies inn når arbeidet er midlertidig, ved vikariater, praksisarbeid og arbeidsmarkedstiltak.

 Halvparten har innvandringsbakgrunn

Godt over halvparten av de som er sysselsatt i bemanningsbransjen har innvandringsbakgrunn. Østeuropeerne alene utgjør om lag en tredjedel av totaltallet, mens antallet med nordisk bakgrunn har blitt færre siden 2008. Sammensetningen av arbeidskraften illustrerer spennet; fra østeuropeiske håndverkere via svenske sykepleiere til yngre norske arbeidstakere som er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Utleie av arbeidskraft ble gjort lovlig på generell basis i år 2000. Før den tid var utleie fra vikarbyråer i hovedsak begrenset til kontoryrkene. I dag brukes innleid arbeidskraft i yrker hvor det tidligere var forbudt. Det gjelder for eksempel bygg, industri og helse- og sosialtjenester. Statistikk fra NHO Service, som organiserer mange av bemanningsforetakene, viser at utleie innenfor bemanningsbransjen har vekst innen industri og produksjon og tekniske tjenester. Innenfor helse og omsorg er det nedgang. 

Sterk vekst i bygg

Bygg er en svært konjunkturutsatt bransje. Sysselsettingen ble mer enn fordoblet fra 2004 til 2008, og hadde et kraftig fall fra 2008 til 2009 som resultat av finanskrisen. Ytterligere eksempler på denne følsomheten er nedgangen i sysselsettingen fra 2014 til 2015, fulgt av en oppgang fra 2015.

Bygg og anlegg har hatt en annen utvikling enn resten av bemanningsbransjen. Her har det vært en sterkere vekst, og spesielt i Oslo-området. Ifølge statistikken til NHO Service stod utleie til bygg og anlegg for 35 prosent av alle solgte timer i 2018 blant deres medlemmer. I tillegg kommer bedrifter som ikke er medlemmer, blant annet mange utenlandske virksomheter. Det anslås at NHO Service står for i underkant av halvparten av omsetningen (utleien) i bygg og anlegg.

Fafo anslår at omlag 6,5 prosent av alle årsverk i bygg utføres av innleide fra bemanningsforetak. For håndverksyrkene er andelen høyere.

Likebehandling

I 2013 ble EUs vikarbyrådirektiv innlemmet i det norske lovverket (arbeidsmiljøloven §14-12 a). Den viktigste endringen innebar at det ikke lenger ble lov å gi innleid arbeidskraft dårligere lønn eller arbeidsvilkår enn de ville ha gjort med sine egne ansatte med tilsvarende roller. Direktivet setter også grenser for landenes adgang til å forby eller ha restriksjoner på bruken av vikararbeid.

Krav til registrering

Bemanningsforetak skal registrere seg hos Arbeidstilsynet. Dette kravet kom inn i lovverket fra 2009. Bemanningsforetaket må opplyse om navn, forretningsadresse og organisasjonsnummer. Dersom det er et utenlandsk foretak, skal navn og adresse for representanten i Norge oppgis. Dersom virksomheten ikke er oppført i registeret, eller har søknad under behandling, har det ikke lov å leie ut arbeidskraft.

Vanskelige grenser

Det føres ikke statistikk for innleie mellom produksjonsbedrifter, og det kan være vanskelig å skille på denne formen og innleie fra bemanningsselskaper. Det finnes heller ingen samlet oversikt for omfanget av innleie som gjøres etter avtale med tillitsvalgte. Bruk av underleverandører kan dessuten noen ganger være i grenselandet mellom entreprise og innleie. Denne grensedragningen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Håndheving

Dersom en arbeidstaker mener at det foregår ulovlig innleie, må vedkommende gå til søksmål. Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å håndheve disse reglene. Unntaket er når det er inngått avtale eller om innleie er drøftet med tillitsvalgte. Da kan Arbeidstilsynet be om dokumentasjon på at avtalen er lovlig inngått.
Arbeids- og sosialdepartementet foreslår endringer i arbeidsmiljøloven om styrket håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene. Det foreslås at Arbeidstilsynet kan slå ned på ulovlig innleie og tilfeller der innleide arbeidstakere og vikarer ikke får de samme vilkårene som de fast ansatte. Høringfristen gikk ut 15.09.19.

Kilder: Kristine Nergaard: Arbeidsutleie og selvstendig næringsdrivende. Oppdaterte tall for 2016 (Fafo-notat 2017:12). Arbeids- og sosialdepartementet (2019): Høringsnotat. Håndheving av reglene i arbeidsmiljøloven om innleie og likebehandling mv.

Publiseringsår: 
2017-2018

Relaterte nyheter

(Arbeids- og sosialdepartementet, 16.06.17)
(FriFagbevegelse, 22.09.17)
(FriFagbevegelse, 29.08.17)
(FriFagbevegelse, 23.08.17)
(FriFagbevegelse, 03.04.17)
(Fellesforbundet / Klassekampen, 20.03.17)
(Fafo Østforum, 03.08.17)
(LO-kontoret i Brussel, 10.10.16)
(Finlands Fackförbunds Centralorganisation FFC, 17.03.15)
(LO-kontoret i Brussel, 13.06.16)
(VG, 24.08.17)
(Fafo Østforum, 31.08.17)
(Adresseavisen / NTB, 12.01.15)
(Klassekampen, 04.01.18)

Relaterte seminarer