Bygg og anlegg

Bygg og anlegg er en stor mottaker av østeuropeisk arbeidskraft. Ifølge Statistisk sentralbyrå var 29 prosent av de polske arbeidsinnvandrerne sysselsatt i bygg og anlegg i 2013.

bygningsarbeider uten fjesBygg og anlegg er en internasjonalisert og omskiftelig næring. Den svinger i takt med konjunkturene og er avhengig av fleksibel arbeidskraft. Derfor er det som regel et stort innslag av underentreprenører og innleid arbeidskraft i prosjektene.

Østeuropeiske arbeidstakere og firmaer ga norske virksomheter viktig tilgang på arbeidskraft i en periode med rekordhøy aktivitet, særlig fra 2005 til 2009.

Bygg har vært omfattet av allmenngjort tariffavtale (på landsbasis) siden 2007. I anlegg er det ingen allmenngjøring. Les mer om allmenngjøring på våre temasider.

Det er også andre viktige forskjeller. Bruk av østeuropeisk arbeidskraft er for eksempel langt mer beskjeden i anlegg enn i bygg. Anleggsbransjen har noen få, store entreprenører med betydelig markedsandel. Byggebransjen er dominert av små virksomheter.

I 2017 kom Fafo med rapporten Arbeidstakere i byggenæringen i 2008 og 2014. Ved hjelp av registerdata fra Statistisk sentralbyrå ble arbeidskraften i 2008 og 2014 kartlagt ut fra alder, utdanning, kjønn, yrke og arbeidsinnvandring. Hovedfunn var rekrutteringssvikt blant de unge, men sysselsettingsvekst takket være arbeidsinnvandring.

Helse & sikkerhet

Bygg og anlegg er risikofylte bransjer. Det omfattende innslaget av østeuropeisk arbeidskraft har preget mange norske arbeidsplasser de siste årene, både språklig og kulturelt. Språkproblemer har blant annet ført til utfordringer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS), med økt risiko for skader og dødsfall.

I 2007 kom rapporten Fra øst uten sikring? EU-utvidelsen og HMS-konsekvenser på norske bygge- og anleggsplasser. I 2012 kom det oppdaterte resultater på dette området, i rapporten Samarbeid og HMS-utfordringer i bygg- og anleggsnæringen

Krav om id-kort i bygg og anlegg ble innført fra 2008. Dette tiltaket var knyttet til den høye arbeidsinnvandringen. Formålet er å ivareta helse, miljø og sikkerhet på bygge- og anleggsplassene.

Les mer om id-kortordningen hos Arbeidstilsynet

I bygg og anlegg er det også en ordning med regionale verneombud (etablert i 1981). Disse skal arbeide på arbeidsplasser uten egne verneombud eller arbeidsmiljøutvalg.

Mer svart arbeid?

Det er forsket lite på privatemarkedet for bygg, altså oppdrag i pivate hushold. Svart arbeid, HMS-utfordringer og dårlige arbeidsvilkår har vært en del av den offentlige diskusjonen om denne delen av byggebransjen. 

Flere undersøkelser viser at arbeidstakerne i bygg og anlegg oftere enn andre oppgir
å ha jobbet svart. Spørreundersøkelser blant kunder viser at vi er særlig tilbøyelige til å kjøpe svart når vi skal ha hjelp til maler-, murer- og snekkerarbeid hjemme.

I 2014 kom Fafo med rapporten Privatmarkedet i byggenæringen. Den viste blant annet at en stor andel av bedriftene i bransjen mente at svart arbeid i privatmarkedet hadde økt de siste fem årene. Malerne er spesielt utsatt for en økende konkurranse fra den useriøse delen av arbeidslivet.

Polonia-undersøkelsene

Fafos undersøkelser blant polakker i Oslo (fra 2007 og 2010) viste at de polske bygningsarbeiderne hadde et lønnsnivå som lå betydelig lavere enn det som er vanlig i bransjen, spesielt blant de som har en løs tilknytning til arbeidsplassen (utsendte arbeidstakere og midlertidig ansatte). Den siste studien finner du her: Polonia i Oslo 2010. Mobilitet, arbeid og levekår blant polakker i hovedstaden.

Nyere tiltak

For at oppdragsgivere skal ha bedre oversikt og dermed redusere faren for sosial dumping, er det flere byggherrer som har innført begrensninger i kontraktkjeden. Arbeidstilsynets erfaringer er for eksempel at ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser oftest forekommer hos utenlandske virksomheter nederst i en leverandørkjede. Fafo laget i 2014 et notat med de foreløprige erfaringene fra dette tiltaket: Kortere kjeder – mindre sosial dumping?

Regjeringen vil også ha strengere praktisering av lærlingklausulen. Det er foreslått at leverandører i offentlige kontrakter må ha en eller flere lærlinger i arbeid.