Faktaflak fra Fafo Østforum

I januar 2015 kom regjeringen med sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble revidert i februar 2017, og deretter i februar 2019. Tiltakene i strategien er utarbeidet i dialog med partene, og blir fulgt opp gjennom et bredt samarbeid der Statsministerens kontor og ni departementer er involvert.

Målet er at tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets partner på områder som forebygging, kunnskapsdeling og håndheving skal luke ut de useriøse aktørene i norsk arbeidsliv.

Bakgrunnen for regjeringens strategi er at det er bred enighet mellom Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet om at kriminaliteten i arbeidslivet er økende. Politiet utarbeidet i 2014 en rapport i samarbeid med en rekke andre offentlige kontrolletater som viste at arbeidslivskriminalitet er et stort problem med et omfang som foreløpig er vanskelig å kartlegge. De kriminelle aktørene er svært profesjonelle og gode til å dekke over hva de driver med. I rapporten ble det likevel trukket frem visse problemområder, og det er i stor grad dette som ligger til grunn for tiltakene i regjeringens strategi.

Regjeringen viser til at utfordringene fortsetter å øke. De siste årene er det opprettet syv samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Bodø og Tønsberg.

Det pågående samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten videreutvikles og styres. For 2019 er det bevilget 20 mill. kroner for å styrke innsatsen i a-krimsentrene. Andre relevante myndigheter deltar også i det tverretatlige a-krimsamarbeidet: Statens vegvesen, Tolletaten, UDI, Mattilsynet, El-tilsynet, kommunene og andre relevante samarbeidspartnere. Det skal også legges til rette for god kontakt mellom etatene i det
tverretatlige a-krimsamarbeidet og partene i arbeidslivet.

Hva er arbeidslivskriminalitet?

Arbeidslivskriminalitet omfatter ofte et bredt spekter av aktiviteter og brudd på ulike regelverk, og er derfor vanskelig å avgrense og definere. I strategien defineres arbeidslivskriminalitet som

«handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen» (Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no).

Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

Hva er forskjell på kriminalitet og sosial dumping?

Arbeidslivskriminalitet omfatter både svart økonomi og sosial dumping. All sosial dumping regnes likevel ikke som arbeidslivskriminalitet ettersom sosial dumping også kan foregå innenfor lovens rammer. Likeledes er arbeidslivskriminaliteten bare én del av den økonomiske kriminaliteten.

En mye brukt definisjon av sosial dumping er:

når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder. (St.meld. nr. 18 (2007–2008:19))

Innhold i revidert strategi 5. februar 2019

Strategien inneholder 31 punkter, med tiltak inndelt i syv ulike kategorier. Flere av tiltakene er endret sammenlignet med revidert strategi som ble lagt frem i 2017. Enkelte tiltak har endret plassering og det har kommet til nye tiltak.

1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet. Arbeide videre med treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer. Tiltak for å fremme seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen.

2) Forebygging og innkjøp. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom tiltak overfor offentlige oppdragsgivere,
bevisstgjøring av forbrukere og styrking av samspillet med profesjonelle private innkjøpere.

3) Kunnskap Kunnskapsgrunnlaget om arbeidslivskriminalitet skal videreutvikles. En viktig del av etatenes kunnskapsbygging er å måle og kartlegge effekter av de tiltak de gjennomfører. Derfor skal politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet etablere en tverretatlig analysegruppe for effektmåling.

4) Informasjon. Målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Økt oppmerksomhet overfor ofre for tvangsarbeid og menneskehandel

5) Kontroll og oppfølging. Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Styrket samarbeid og oppfølging i vei- og transportsektoren. Styrket informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter. Mer effektiv sanksjonering. Styrket håndheving av ulovlig innleie. Effektiv inndragning. Bedre tilgang til konkursopplysninger. Etatenes samarbeid med arbeids- og næringslivet.

6) Bedre registerordning og identitetsforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.

7) Internasjonalt samarbeid. Gjennomføre utsendingsdirektivet i norsk rett. Styrket samarbeid på europeisk nivå. Forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndigheter.

Les hele strategien mot arbeidslivskriminialitet (Regjeringen, 13.05.15)

Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2017–) (Regjeringen, 13.02.17) 

Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2019–) (Regjeringen, 05.02.19) 

Godt mottatt

Regjeringens reviderte strategi har blitt godt mottatt. Men flere etterspør høyere tempo.

– Det er litt for mange av tiltakene som skal utredes, vurderes og bli sett nærmere på. Det er synd, fordi en del gode tiltak skyves ut i tid, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. – Det er 28 milliarder som går tapt i samfunnet på grunn av svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Mange av våre medlemsbedrifter sier at dette er så alvorlig at de lar være å investere og gå inn i bransjer, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid, som er utålmodig, men tilfreds. Også BNL-sjef Jon Sandnes etterspør større tempo og vilje til å følge opp.

Oppfølging

På bakgrunn av bevilgning i statsbudsjettet 2015 er det opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen og Stavanger. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll, Tolletaten og kemneren (kommunene). I 2016 er det opprettet enheter i Trondheim og Kristiansand, og i 2017 i Tønsberg og Bodø.

I juni 2016 ble det åpnet et nytt tverretatlig senter for etterretning og analyse (NTAES) som skal skjerpe politiets og kontrolletatenes kamp mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivsskriminalitet. Senteret er lokalisert hos ØKOKRIM i Oslo og medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten skal utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger for å hjelpe etatene å prioritere innsatsen mot blant annet arbeidslivskriminalitet.

Økokrim har ledet en arbeidsgruppe med representanter fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet, politiet og Finans Norge. Det er utarbeidet en nasjonal veileder om informasjonsdeling.

Veilederen inneholder en gjennomgang av hva slags informasjon som kan deles, og forslag til hvordan en kan gå fram for å vurdere om informasjon kan deles. Det ble også utarbeidet en rapport med konkrete forslag til hvilke lover som bør gjennomgås og vurderes med tanke på å legge til rette for økt utveksling av informasjon mellom etatene.

Det nye regelverket for offentlig anskaffelser fra 2016 stiller krav om bruk av lærlinger. 

Fra 1. juli 2015 ble straffene for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven skjerpet. Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven er fra 1. juli 2015 økt fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter.

Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økes til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Hittil har allmenngjøringsloven kun åpnet for bøtestraff.

I allmenngjøringsloven innføres det også straffansvar for oppdragsgivere som overtrer bestemmelsene om informasjons- og påseplikt. Videre innføres det straffansvar for medvirkning til brudd på allmenngjøringsloven.

Les også: Status for oppfølging av strategi mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no, juli 2016).

Kilder

Strategi mot arbeidslivskriminalitet (Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim)

Situasjonsbeskrivelse 2014: Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge (Arbeids- og sosialdepartementet)

Status for oppfølging av strategi mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no).

- Strategien mangler viktige tiltak (Arbeiderpartiet)

- RUT-fradrag er det eneste som hjelper (NHO Service)

Publiseringsår: 
2016–2019

Relaterte nyheter

(HMS-magasinet, 24.06.16)
(Uni Research Rokkansenteret, 04.11.16)
(Regjeringen, 13.02.17)
(Fafo Østforum, 31.08.17)
(Fafo Østforum / Dagbladet, 05.04.18)
(Fafo Østforum / Regjeringen, 09.05.18)
(Arbeids- og sosialdepartementet, 10.09.18)

Relaterte temaer