Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Tone Langengen


I januar 2015 kom regjeringen med sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble revidert i februar 2017.

Målet er at tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets partner på områder som forebygging, kunnskapsdeling og håndheving skal luke ut de useriøse aktørene i norsk arbeidsliv.

Bakgrunnen for regjeringens strategi er at det er bred enighet mellom Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet om at kriminaliteten i arbeidslivet er økende. Politiet utarbeidet i 2014 en rapport i samarbeid med en rekke andre offentlige kontrolletater som viste at arbeidslivskriminalitet er et stort problem med et omfang som foreløpig er vanskelig å kartlegge. De kriminelle aktørene er svært profesjonelle og gode til å dekke over hva de driver med. I rapporten ble det likevel trukket frem visse problemområder, og det er i stor grad dette som ligger til grunn for tiltakene i regjeringens strategi.

Regjeringen viser til at utfordringene fortsetter å øke. De siste årene er det opprettet fem samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet. Nå skal det opprettes to nye (Bodø og Tønsberg).

Hva er arbeidslivskriminalitet?

Arbeidslivskriminalitet omfatter ofte et bredt spekter av aktiviteter og brudd på ulike regelverk, og er derfor vanskelig å avgrense og definere. I strategien defineres arbeidslivskriminalitet som

«handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen» (Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no).

Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

Hva er forskjell på kriminalitet og sosial dumping?

Arbeidslivskriminalitet omfatter både svart økonomi og sosial dumping. All sosial dumping regnes likevel ikke som arbeidslivskriminalitet ettersom sosial dumping også kan foregå innenfor lovens rammer. Likeledes er arbeidslivskriminaliteten bare én del av den økonomiske kriminaliteten.

En mye brukt definisjon av sosial dumping er:

når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder. (St.meld. nr. 18 (2007–2008:19))

Innhold i strategien

Strategien inneholder 22 punkter, med tiltak inndelt i seks ulike kategorier.

1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet, og trepartssamarbeidet skal utvikles i utsatte bransjer for å sikre en bred og vedvarende innsats mot arbeidslivskriminalitet.

2) Kontroll og oppfølging. Regjeringen ønsker å styrke informasjonsutveksling og samordning av ressurser gjennom tettere samarbeid mellom ulike offentlige etater. Håpet er at dette vil gjøre det lettere å kartlegge og sanksjonere arbeidslivskriminalitet.

3) Innkjøp. Flere tiltak i strategien dreier seg om å endre ordningene for innkjøp, og da særlig i offentlig sektor. Dette innebærer blant annet en begrensning i antallet kontraktsledd i utsatte bransjer og krav om at virksomhetene som det offentlige benytter har lærlinger. Utover dette foreslås det også å utvikle en ordning som gjør det enklere både for det offentlige og det private å kontrollere om bedrifter er seriøse.

4) Kunnskap. Tiltakene innebærer å få bedre ordninger for å sikre oversikt over aktørene i bransjene. Det gjelder blant annet sentral godkjenning av foretak, id-kort ordningen og elektroniske oversiktslister. I tillegg skal de tiltakene som allerede har blitt innført evalueres. Utleie av arbeidskraft og den svarte økonomien skal kartlegges.

5) Informasjon. Regjeringen ønsker å utvide informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere i Norge slik at de vet hva slags rettigheter de har i det norske arbeidslivet og hvor de kan henvende seg.

6) Internasjonalt samarbeid. Arbeidslivskriminalitet kjenner ingen landegrenser. Derfor er bedre internasjonalt samarbeid, særlig innad i Europa, sentralt for å få bukt med kriminaliteten. EU-kommisjonen vil i løpet av 2015 etablere en felles europeisk plattform for å styrke samarbeid mellom arbeidstilsyn og andre håndhevningsmyndigheter i medlemslandene, og regjeringen vil sikre at norske myndigheter aktivt følger opp denne saken.

Les hele strategien mot arbeidslivskriminialitet (Regjeringen, 13.05.2015)

Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2017–) (Regjeringen, 13.02.17) 

Godt mottatt

Regjeringens strategi har blitt godt mottatt. Det er bred politisk enighet om at det er nødvendig med tiltak mot arbeidslivskriminalitet, og at de tiltakene er gode. Både LO og NHO har rost regjeringen, og de fleste politiske partiene har uttalt at de støtter tiltakene.

Noen har likevel pekt på at tiltakene er noe mangelfulle. Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen har blant annet etterlyst krav til egenproduksjon hos hovedentreprenør og at solidaransvaret utvides til offentlige byggherrer. Les mer.

LO-leder Gerd Kristiansen har også sagt at hun ser mangler ved strategien. I en debatt om tematikken under Arendalsuka i august 2015 uttalte hun at hun kunne tenke seg at det ble satt en maksimumsgrense på to ledd i en kontraktkjede.

NHO og BNL har påpekt at skattefradrag for tjenester i hjemmet både for renholdstjenester og håndverktjenester, såkalte RUT- og ROT-fradrag, vil kunne være effektivt for å få bukt med den svarte økonomien. Les mer De ber regjeringen se til Sverige der dette er i bruk.

Oppfølging

På bakgrunn av bevilgning i statsbudsjettet 2015 er det opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen og Stavanger. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll, Tolletaten og kemneren (kommunene). I 2016 er det opprettet enheter i Trondheim og Kristiansand.

I juni 2016 ble det åpnet et nytt tverretatlig senter for etterretning og analyse (NTAES) som skal skjerpe politiets og kontrolletatenes kamp mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivsskriminalitet. Senteret er lokalisert hos ØKOKRIM i Oslo og medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten skal utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger for å hjelpe etatene å prioritere innsatsen mot blant annet arbeidslivskriminalitet.

Økokrim har ledet en arbeidsgruppe med representanter fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet, politiet og Finans Norge. Det er utarbeidet en nasjonal veileder om informasjonsdeling.

Veilederen inneholder en gjennomgang av hva slags informasjon som kan deles, og forslag til hvordan en kan gå fram for å vurdere om informasjon kan deles. Det ble også utarbeidet en rapport med konkrete forslag til hvilke lover som bør gjennomgås og vurderes med tanke på å legge til rette for økt utveksling av informasjon mellom etatene.

Det nye regelverket for offentlig anskaffelser fra 2016 stiller krav om bruk av lærlinger. 

Fra 1. juli 2015 ble straffene for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven skjerpet. Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven er fra 1. juli 2015 økt fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter.

Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økes til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Hittil har allmenngjøringsloven kun åpnet for bøtestraff.

I allmenngjøringsloven innføres det også straffansvar for oppdragsgivere som overtrer bestemmelsene om informasjons- og påseplikt. Videre innføres det straffansvar for medvirkning til brudd på allmenngjøringsloven.

Les også: Status for oppfølging av strategi mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no, juli 2016).

Kilder

Strategi mot arbeidslivskriminalitet (Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim)

Situasjonsbeskrivelse 2014: Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge (Arbeids- og sosialdepartementet)

Status for oppfølging av strategi mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no).

- Strategien mangler viktige tiltak (Arbeiderpartiet)

- RUT-fradrag er det eneste som hjelper (NHO Service)

Publiseringsår: 

2016–2017

Relaterte nyheter:

Relaterte temaer: