Forslag til nytt ustasjoneringsdirektiv

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av  Åsmund Arup Seip

Ministerrådet i EU har blitt enige om retningslinjer for endringer i utstasjoneringsdirektivet fra 1996. Blant endringsforslagene er at utstasjonerte arbeidstakere skal ha krav på lønn og godtgjørelse etter de samme regler som gjelder for lokale arbeidstakere. I tillegg skal utstasjoneringsperioden begrenses til 12 måneder.

Ministerrådet har lagt fram en såkalt «general approach». Presidenten i rådet, Jevgeni Ossinovski, som er helseminister i Estland, beskrev enigheten som en «delikat balansegang» mellom hensynet til en rettferdig behandling av arbeidstakerne på den ene siden, og hensynet til ikke å hemme den frie bevegelsen av tjenester på den annen side.
Selv om EUs ministerråd har lagt fram et forslag, er det fortsatt usikkert hva som kommer til å bli det endelige utfallet. Nå gjenstår forhandlinger mellom Europaparlamentet og rådet, før det endelige forslaget vedtas av medlemslandene i rådet og i Europaparlamentet i fellesskap.

Fastsetter vilkår for arbeidstakere som er utsendt til et annet land

Utstasjoneringsdirektivet (fra 1996) fastsetter hvilke regler som skal gjelde for arbeidstakere som midlertidig sendes fra et land til et annet for å jobbe.
Utstasjonering av arbeidskraft vil si at arbeidstakere er på oppdrag med sin arbeidsgiver i et annet EØS-land enn der de normalt jobber. Dette regnes som levering av en tjeneste, og er en del av tjenestefriheten i det indre markedet.

Hovedpunktene i ministerrådets forslag til nytt direktiv er:
• Lønn/godtgjørelse til utstasjonerte arbeidstakere i samsvar med mottakerlandets lov og praksis
• Utstasjoneringsperioden skal begrenses til 12 måneder. Men den kan utvides med seks måneder (altså til sammen 18 måneder) i særlige tilfeller.
• Arbeidstakere i bemanningsforetak skal likebehandles med lokale arbeidstakere
• I transportsektoren vil endringene i utstasjoneringsdirektivet tre i kraft først når den kommende sektorspesifikke lovgivningen trer i kraft
• Tre års omstillingsperiode pluss ett år før direktivet må følges.

Utstasjonerte arbeidstakere vil ha krav på lønn og godtgjørelse etter de samme regler som gjelder for lokale arbeidstakere. Det vil si at det ikke bare er minstelønnssatser utstasjonerte arbeidstakere vil ha krav på, men også andre avtalte godtgjørelser. Ministerrådet legger i sitt forslag vekt på at det er summen av godtgjørelser til utstasjonerte som skal være sammenliknbar med lokal lønn og godtgjørelse.

Bakgrunn

Utstasjoneringsdirektivet, som kom i 1996, fastsatte hvilke regler og minstelønnsvilkår som skulle gjelde ved utstasjonering av arbeidstakere fra et medlemsland til et annet.

I 2014 ble et såkalt håndhevingsdirektiv vedtatt for å gi myndighetene i EU mulighet til å overvåke at selskaper ikke benyttet fiktive oppdrag for kunne utstasjonere arbeidstakere i et vertsland for å slippe unna dette landets krav til lønns- og arbeidsvilkår. Nye regler om styrket myndighetssamarbeid og utvidelse av sanksjonsmyndighet ble tatt inn i arbeidsmiljøloven og i utsendingsforskriften i 2017.

I den årlige rapporten fra presidenten i EU-kommisjonen, skrev Jean-Claude Juncker i 2015 at kommisjonen ville arbeide for en endring av utstasjoneringsdirektivet med formål å hindre sosial dumping i EU, og våren 2016 presenterte kommisjonen konkrete forslag til endringer i utstasjoneringsdirektivet. Arbeidet ble senere gjort til del av kommisjonens sosiale program, «The European Pillar of Social Rights».
Etter lange forhandlinger ble arbeidsministrene i EU-landene den 23. oktober 2017 enige om ministerrådets forslag til revisjon av utstasjoneringsdirektivet. Også Europaparlamentet vedtok i oktober 2017 en rapport med sine forslag

Lønn

Kommisjonens og ministerrådets forslag til revidert utstasjoneringsdirektiv bygger på prinsippet om lik lønn for likt arbeid på samme arbeidssted. Lønnen skal følge lov og/eller praksis i landet der arbeidstakeren er utstasjonert. Dette skal gjøres i henhold til lovgivning eller allmenngjort tariffavtale. Alternativt, som for eksempel i Sverige, at tariffavtalen er landsomfattende og representativ. Gjennom arbeidet med revisjonen har begrepet lønn eller godtgjøring blitt utvidet til å gjelde helheten av obligatoriske lønnselementer, det vil trolig si også avtalte tillegg, ferier og liknende. Dekning av utgifter til reise, kost og losji skal ikke bakes inn i lønna, men komme i tillegg. Dette kan få betydning for den såkalte «verftssaken» her hjemme.

Danmark har tidligere krevd, og nå fått gjennomslag i ministerrådets forslag for, at lønn skal defineres i overenstemmelsen med nasjonal praksis, og at mottakslandet kan fastsette regler som sikrer utstasjonerte vikarer de samme vilkår som lokale vikarer.
Europaparlamentet støtter at fastsetting av lønn skal følge nasjonal praksis i medlemslandene. Parlamentet støtter også at utstasjonerte vikarer behandles likt med lokale vikarer.

Varighet på utstasjonering

Kommisjonen foreslo opprinnelig at langtidsutstasjonering kunne foregå i to år, med mulighet for seks måneders forlengelse, før en arbeidstaker gikk over fra å være utstasjonert og del av en tjenesteleveranse, til å være regulær arbeidstaker i landet.
I forhandlingene i ministerrådet er dette forslaget blitt endret, og tiden for utstasjonering er redusert til 12 måneder, med mulighet for seks måneders forlengelse. Dette var blant annet et krav fra Frankrike. Flere sentral- og østeuropeiske land ønsket imidlertid en lengre utstasjoneringsperiode.
Europaparlamentet har i likhet med kommisjonen gått inn for to år. Danmark har støttet dette forslaget.

Transportsektoren

For transportsektoren ble ministerrådet i et kompromiss enige om å utsette iverksetting av nye regler i utstasjoneringsdirektivet til den nye veipakken er vedtatt og trådt i kraft. I veipakken skal det også fastsettes når de nye reglene i utstasjoneringsdirektivet skal iverksettes for sektoren.
Ministerrådet og Europaparlamentet ser nå ut til å støtte en utsettelse av behandlingen til veipakken foreligger.

Les mer:
Council's position (general approach)
Europaparlamentets rapport
EU-opplysning fra Folketinget i Danmark

 

Publiseringsår: 

2017

Relaterte nyheter:

Relaterte seminarer:

Relaterte temaer: