Skip to main content

Virkninger av allmenngjøring

Virkninger av allmenngjøring

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård

Arbeidsinnvandringen har ført til lavere lønnsvekst, lavere produktivitet og økte lønnsforskjeller i deler av norsk arbeidsliv.  Spørsmålet er om allmenngjøring av tariffavtaler har oppveid for disse konsekvensene.

De siste 17 årene  har det kommet svært mange arbeidsinnvandrere til Norge. I 2020 var det nær 200 000 personer fra land i Sentral- og Øst-Europa som hadde bosatt seg i Norge. I 2003 var det til sammenlikning bare drøye 6000 østeuropeere som bodde her i landet.

Har stått for nesten hele sysselsettingsveksten

Tre firedeler av sysselsettingsveksten fra 2015 til 2019 kom fra arbeidsinnvandring. I perioden 2006 til 2014 bidro høy arbeidsinnvandring til nesten 90 prosen av den samlede oppgangen i sysselsettingen (NOU 2021:2). Etter hvert har det avtegnet seg en todeling av arbeidsmarkedet. I næringer med sterk vekst i sysselsatte innvandrere, har det blitt færre av den øvrige befolkningen. Det gjelder blant annet varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet og renhold.

Tilbudssjokk og lavere lønnsvekst

Innvandringen har ført til det som forskerne kaller «tilbudssjokk i deler av arbeidsmarkedet». I 2015 ble lavere lønnsvekst framhevet som én av konsekvensene. Det betyr ikke dårligere lønn for dem som allerede er i jobb, men at lønnsveksten har vært lavere enn den kunne ha vært. En viktig forklaring er at innvandrere har blitt ansatt på dårligere lønninger enn det nordmenn ville ha fått i tilsvarende jobber.

Det er nå ni områder som er omfattet av en allmenngjort tariffavtale: bygg, skips- og verftsindustrien, jordbruk og gartneri, fiskeindustrien, persontransport med turbil, godstransport på vei, elektrofagene og overnattings-, serverings- og cateringsvirksomheter. Allmenngjøring sikrer blant annet tariffestet minstelønn for alle som jobber innenfor et bestemt område. I noen allmengjorte områder er det ulike satser basert på  om man er faglært eller ufaglært. Andre vilkår som i ulik grad omfattes av allmenngjøring er dekning av overnatting, reise, kost og losji.

Lønnstakere i yrker som typisk er omfattet av allmenngjøring har en gjennomsnittslønn som er rundt 25 prosent lavere enn lønnstakere ellers.

Allmenngjøring fungerer

Virkningene av allmenngjøring av tariffavtaler har blitt undersøkt i flere omganger. I 2015 og 2021 var det forskere fra Samfunnsøkonomisk analyse, Fafo og Statistisk sentralbyrå som stod bak. Begge de sistenevnte undersøkelsene konkluderer med at allmenngjøringsordningen har fungert. Andelen arbeidstakere med lønn under den allmenngjorte satsen blir mindre etter allmenngjøring. 
I den siste undersøkelsen er det kun i bygg, skips- og verftsindustri og renhold man har tilstrekklige gode data til å undersøke effekten.

i 2015 fant forskerne at effekten var størst i bygg. Arbeidsinnvandringen hadde redusert lønnsveksten. Allmenngjøring dempet konsekvensene, men hadde ikke fullt ut kompensert for virkningene som innvandringen hadde for lønnsutviklingen. Videre var noen av resultatene at virkningen av allmenngjøring var størst for uorganiserte og som jobbet i virksomheter uten tariffavtale. En del lavtlønte hadde også blitt løftet over den lovfestede minstesatsen i avtalene. I denne rapporten ble det også påpekt at arbeidsinnvandringen hadde ført til lavere produktivitet. Produktiviteten har blant annet blitt svekket ved at bedriftene har ansatt flere mennesker i stedet for å investere i kapital og teknologi. For å opprettholde produksjonen har flere ansatte kompensert for nedgangen i produktiviteten, og næringen har dermed blitt mer arbeidskraftintensiv.

I 2021 finner forskerne positive effekter av allmenngjøring innenfor alle de undersøkte områdene, og særlig i renhold. Det er etter allmenngjøring kun et fåtall av de ansatte som havner under den allmenngjorte satsen. Andelen innvandrere med lav lønn er imidlertid større enn andelen andelen norskfødte. Bedriftene har fått økte kostnader, men det er likevel mange positive tilbakemeldinger på hvordan allmenngjøring har fungert. Ikke minst fordi allmenngjøring bidrar til å hindre uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Det er heller ikke funnet negative effekter for organisasjonsgraden i arbeidslivet.

 

Utstasjonerte arbeidstakere (utenlandske arbeidstakere på midlertidig oppdrag i Norge) er ikke omfattet av undersøkelsene. I 2015 ble grunnlaget for lønnsstatistikken endret, noe som kan påvirke sammenlikningene.

Lønnsforskjellene øker

Rapporten fra 2015 viste at lønnsforskjellene hadde økt kraftig i den undersøkte perioden, særlig i bygg. Her var gapet mellom de lavest og høyest lønte blitt doblet. Årsaken var at det store flertallet av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa ikke hadde fått mer enn den allmenngjorte minstesatsen. Norske arbeidstakere fordelte seg derimot oppover på lønnsstigen.
En Fafo-rapport fra 2021 viser at det totalt sett er en økning i andel lavlønnsjobber i det norske arbeidsmarkedet i perioden 2008-2018. Eksempelvis har andelen lavlønnsjobber økt betraktelig innenfor bygg og anlegg (Jordfald & Svarstad 2021).

Anbefalinger:

Forskerne bak den siste evalueringsrapporten (fra 2021), hadde noen anbefalinger for å få allmenngjøringsordningen til å fungere bedre:

  • Begrepsavklaringer og system ved tolkningstvil
  • Bedre informasjon
  • Flere tilsyn
  • Bedre system for å følge opp påseplikten
  • Strengere sanksjoner

Kilder:

Samfunnsøkonomisk analyse: Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler. Rapport 13-2021.

Roger Bjørnstad (red.), Jon Erik Dølvik, Line Eldring, Bård Jordfald, Tom Kornstad, Fredrik Bakkemo Kostøl, Ragnar Nymoen, Marina Rybalka og Terje Skjerpen (2015): Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler.

Jordfald, B. & E. Svarstad (2021): Hvem er de lavlønte

Publikasjonsår: 2015–2021



Relaterte nyheter

  • Relaterte seminarer

    Relaterte tema