Bemanningsbransjen

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård

Det anslås at om lag 1,5 prosent av årsverkene i Norge utføres av innleid arbeidskraft. De siste årene har arbeidsinnvandrere utgjort en stadig større andel. Hva slags utfordringer dette fører med seg varierer, både mellom bransjer og i ulike deler av landet. Deler av fagbevegelsen har tatt til orde for forbud mot bemanningsbyråer på byggeplasser i Oslo-området. Regjeringen har foreslått et nytt regelverk med mål om å begrense bruken av innleie.

– Vi skal sørge for at de seriøse aktørene vinner og at faste ansettelser med forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår blir hovedregelen, også innenfor bygg- og anleggsbransjen. Vi vil sikre at folk har kontrakter som gir forutsigbar inntekt, begrense innleie, samtidig som vi sikrer en viss fleksibilitet for arbeidsgiverne, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Det kan være vanskelig å vite det nøyaktige antallet innleide arbeidstakere fordi de som leies ut via bemanningsselskap ikke er en egen kategori i arbeidsmarkedsstatistikken.

I arbeidsmiljøloven er innleie fra bemanningsbyråer regulert på følgende måte: «Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 første ledd bokstav a til e.» Det vil si at det kan leies inn når arbeidet er midlertidig, ved vikariater, praksisarbeid og arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kan bedriften inngå avtale med de tillitsvalgte om en tidsbegrenset innleie, uavhengig av begrensningene i denne bestemmelsen.  

Dersom en arbeidstaker mener at det foregår ulovlig innleie, må vedkommende gå til søksmål. Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å håndheve disse reglene. Unntaket er når det er inngått avtale eller om innleie er drøftet med tillitsvalgte. Da kan Arbeidstilsynet be om dokumentasjon på at avtalen er lovlig inngått.

Halvparten har innvandringsbakgrunn

Godt over halvparten av de som er sysselsatt i bemanningsbransjen har innvandringsbakgrunn. Østeuropeerne alene utgjør om lag en tredjedel av totaltallet, mens antallet med nordisk bakgrunn har blitt færre siden 2008. Sammensetningen av arbeidskraften illustrerer spennet; fra østeuropeiske håndverkere via svenske sykepleiere til yngre norske arbeidstakere som er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Utleie av arbeidskraft ble gjort lovlig på generell basis i år 2000. Før den tid var utleie fra vikarbyråer i hovedsak begrenset til kontoryrkene. I dag brukes innleid arbeidskraft i yrker hvor det tidligere var forbudt. Det gjelder for eksempel bygg, industri og helse- og sosialtjenester. Statistikk fra NHO Service, som organiserer mange av bemanningsforetakene, viser at utleie innenfor utdanning og oppvekst har økt de siste par årene.

Sterk vekst i bygg

Bygg er en svært konjunkturutsatt bransje. Sysselsettingen ble mer enn fordoblet fra 2004 til 2008, og hadde et kraftig fall fra 2008 til 2009 som resultat av finanskrisen. Ytterligere eksempler på denne følsomheten er nedgangen i sysselsettingen fra 2014 til 2015, fulgt av en oppgang fra 2015 til 2016.

Bygg og anlegg har hatt en annen utvikling enn resten av bemanningsbransjen. Her har det vært en sterkere vekst, og spesielt i Oslo-området. Ifølge statistikken til NHO Service stod utleie til bygg og anlegg for 32 prosent av alle solgte timer i 2016 blant deres medlemmer. I tillegg kommer bedrifter som ikke er medlemmer, blant annet mange utenlandske virksomheter. Det anslås at NHO Service står for i underkant av halvparten av omsetningen (utleien) i bygg og anlegg.

Fafo anslår at mellom 6,3 og 8,6 prosent av alle årsverk i bygg og anlegg utføres av innleide fra bemanningsforetak. For håndverksyrkene er andelen høyere – mellom 8 og 11 prosent. For Oslo og Akershus er tilsvarende andel innleide i håndverkeryrkene på mellom 14 og 18 prosent.

Det har vært mye diskusjon om tilknytningsformen «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag». Garantilønn, det vil si lønn mellom oppdragene, benyttes kun i spesielle tilfeller. Utbredelsen av fagorganisering og tariffavtaler er nærmest fraværende i bemanningsbransjen.

Likebehandling

I 2013 ble EUs vikarbyrådirektiv innlemmet i det norske lovverket (arbeidsmiljøloven §14-12 a). Den viktigste endringen innebar at det ikke lenger ble lov å gi innleid arbeidskraft dårligere lønn eller arbeidsvilkår enn de ville ha gjort med sine egne ansatte med tilsvarende roller. Direktivet setter også grenser for landenes adgang til å forby eller ha restriksjoner på bruken av vikararbeid.

Krav til registrering

Bemanningsforetak skal registrere seg hos Arbeidstilsynet. Dette kravet kom inn i lovverket fra 2009. Bemanningsforetaket må opplyse om navn, forretningsadresse og organisasjonsnummer. Dersom det er et utenlandsk foretak, skal navn og adresse for representanten i Norge oppgis. Dersom virksomheten ikke er oppført i registeret, eller har søknad under behandling, har det ikke lov å leie ut arbeidskraft.

Forslag til nye reguleringer

Regjeringen har fremmet forslag til nye reguleringer som nå er til politisk behandling. Disse er delt i tre overskrifter:

  • En definisjon på hva fast ansettelse innebærer i arbeidsmiljøloven
  • En ny hjemmel for adgang til midlertidig ansettelse i bemanningsforetak
  • Kvote for antall innleide i den enkelte innleievirksomhet rettet mot visse bransjer

Kvote for antall innleide er særlig aktuelt i bygg- og anleggsbransjen. I utgangspunktet har departementet bedt om synspunkter på å ha en makskvote på 10 eller 15 prosent. Dette vil gjelde innleie fra bemanningsforetak og ikke berøre innleie fra annen produksjonsbedrift.  

Høringsfristen var 29. september 2017. Høringssvarene finner du her

Vanskelige grenser

Det føres ikke statistikk for innleie mellom produksjonsbedrifter, og det kan være vanskelig å skille på denne formen og innleie fra bemanningsselskaper. Det finnes heller ingen samlet oversikt for omfanget av innleie som gjøres etter avtale med tillitsvalgte. Bruk av underleverandører kan dessuten noen ganger være i grenselandet mellom entreprise og innleie. Denne grensedragningen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Kilder: Kristine Nergaard: Arbeidsutleie og selvstendig næringsdrivende. Oppdaterte tall for 2016 (Fafo-notat 2017:12). Arbeids- og sosialdepartementet (2017): Høringsnotat om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak.

Publiseringsår: 

2017

Relaterte nyheter:

Relaterte seminarer: