Fafo Østforum - nyheter

Søk i Fafo Østforum:	et møtested i regi av Fafo
Søk i Fafo Østforum:
Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014. Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no Fafo Østforums aktiviteter Nyhetsbrev Tidligere numre Perioden januar 2011-april 2015 Seminarer 2004-2014 Seminarprogrammene F oredrag og lysark Temasider Oppdatert t.o.m april 2015 Allmenngjøring Arbeidsinnvandring fra tredjeland Bulgaria og Romania EU-domstolen: Laval, Viking Line, Rüffert og Luxemburg Overgangsordningene Solidaransvar Statistikk Tjenestedirektivet Publikasjoner Artikler Notater Landrapporter Les mer Nyttige lenker Fafos forskning om arbeids- og bedriftsvandringer Nordisk nyhetsbrev Tidligere numre Flere lenker finner du her	Du er her: Forsiden l Nyheter Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014. Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no ______________________ Innlegg publisert i Dagens Næringsliv, 02.08.2012 Mål på sosial jumping Av Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum, forskere ved Frischsenteret, og Jon Erik Dølvik, forsker ved Fafo. Vi dokumenterte i DN 20. juli at Civita-rapportens funn, der polakker som har arbeidet i Norge siden 2005 har hatt en langt sterkere inntektsutvikling enn andre, ikke stemmer dersom man sammenligner med jevngamle nordmenn. Fasting og Clemet lurer i sitt innlegg i DN 23. juli på hva vi ønsker å oppnå når vi mener at Civita skjønnmaler utviklingen for arbeidsinnvandrerne. Det er enkelt. Vi vil at vurderinger av samfunnsutviklingen bør bygge på virkelighetsbeskrivelser (her gjennom statistikk) som best mulig avspeiler problemstillingen. Sosial jumping etter ankomst for arbeidsinnvandrerne bør måles i lys av utviklingen for andre sammenlignbare grupper. Vi vet ikke hvorfor Civita har valgt å sammenligne arbeidsinnvandrernes inntektsutvikling med hele den norske befolkningen (18-55 år), i stedet for en gruppe jevnaldrende. Fasting og Clemet unnlater i sitt innlegg å forklare leserne det. Selve rapporten drøfter heller ikke mulige konsekvenser av dette valget. I tillegg til å påpeke denne feilkilden viser vi at den faktisk er viktig. Polakkene «jumpet» ikke oppover på inntektsstigen, men hadde litt lavere prosentvis inntektsutvikling 2006-2009 enn jevngamle i den øvrige befolkningen - 26 prosent for polakkene, 27 prosent for nordmenn. For polske menn, som utgjør den klart største gruppen av arbeidsinnvandrere, økte inntektene i perioden med 18 prosent (49 tusen kroner), mens de økte med 26 prosent (95 tusen kroner) blant jevnaldrende norske menn, det vil si dobbelt så mye i kroner. Forskjellen i norske menns favør hadde økt fra 40 prosent i 2006 til 49 i 2009. Blant polske kvinner økte inntektene langt sterkere fra et svært lavt startpunkt. Likevel var inntektene blant jevngamle norske kvinner 31 prosent høyere i 2009. Et berettiget spørsmål er om den svakere inntektsveksten blant polske menn kan skyldes at de har lavere utdanning. Dessverre har ikke SSB data om arbeidsinnvandreres utdanning. Men vi har sjekket inntektsutviklingen for norske menn med ulik utdanningsbakgrunn, og finner at selv de med lavest utdanning (kun fullført grunnskole) har klart høyere inntekt (353 tusen vs. 317 tusen i 2009) og høyere prosentvis inntektsvekst fra 2006 til 2009 (19 prosent) enn gjennomsnittet blant polske menn (18 prosent). Det vises i debatten ofte til at polakkene er erfaren, faglært arbeidskraft, som er villig til å arbeide lengre dager enn de fleste. Deres relativt lave inntektsvekst indikerer at mange arbeider i bunnen av yrkesstigen og/eller har ustabil sysselsetting. I polske studier av arbeidsutvandrere fremheves det ofte at de har høyere utdanning enn sine jevnaldrende i Polen, og at det er et problem at mange av dem er overkvalifisert for arbeidet de hyres til i vestlige land (såkalt «brain-waste», se Kazcmarczyk, i OECD, 2012, Free movement of workers and labour market adjustment). I hvilken grad en nedadgående yrkesmobilitet ved migrasjon er forbigående og hvordan den påvirker senere inntektsutvikling blant arbeidsinnvandrere i Norge er viktig å avklare. På dette punktet er sikkert Civita og vi skjønt enige. Dersom målet er å øke kunnskapen om sosial mobilitet (eller som Civita foretrekker; sosial jumping) blant arbeidsinnvandrere i Norge, er det grunn til å være åpen for en diskusjon om tallgrunnlag og metoder.
Bli deltaker	Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700