Du er her: Forsiden
l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter
Ungarn
Folketall
(2012) |
9,96 |
millioner |
BNP per innbygger i PPS
(2011) |
10.000 |
euro |
Realvekst BNP
(2011) |
1,6 |
prosent |
Arbeidsledighet
(Oktober 2012, sesongjustert) |
10,9 |
prosent |
Organisasjonsgrad |
17 |
prosent |
Tariffavtaledekning |
34 |
prosent |
Ungarn har 10 millioner innbyggere og er dermed et av de største nye EU-landene. Landet grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Kroatia, Serbia og Slovenia. Ved folkeavstemningen om å gå inn i EU stemte
hele 84 prosent ja til medlemskap.
I 2011 var 1 318 ungarere bosatt og sysselsatt i Norge, ifølge SSB.
Økonomi
Ungarns økonomi har siden kommunismens sammenbrudd gjennomgått en omfattende
omstilling. Det som tidligere var en sentralisert planøkonomi
er nå en moderne markedsøkonomi, der privat sektor står for over 80 prosent av BNP. At overgangen
har vært relativt vellykket skyldes i stor grad en kontrollert og gradvis
privatisering av tidligere statlig virksomhet. Kjøpekraftsregulert
BNP per innbygger tilsvarte 66 prosent av gjennomsnittet i EU i 2011. Landet opplevde lenge jevn
økonomisk vekst, og fra 1998 til 2006 økte ungarsk
BNP økt med rundt 4 prosent hvert år. Realveksten i BNP
var derimot svak de neste to årene, før finanskrisen rammet relativt hardt, ikke minst på grunn av landets høye utenlandsgjeld. Ungarn ble i oktober 2008 gitt en krisepakke på 20 milliarder euro fra IMF, EU og Verdensbanken. BNP sank med 6,8 prosent i 2009, og etter resesjonen har den økonomiske veksten vært svak. Ungarn har statsgjeld på størrelse med ca. 80 prosent av landets BNP.
Ungarn har lykkes i å
tiltrekke seg stadig mer investeringer fra utlandet de siste to tiårene,
noe som har vært helt nødvendig for å få ned
utenlandsgjelden. En viktig grunn til at utenlandske selskaper investerer
i Ungarn er det lave skattenivået for bedrifter, i tillegg til
at arbeidsstyrken er høyt kvalifisert. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) tilsvarte 64,1 prosent av BNP i 2011. Etter finanskrisen har investeringene falt, og nye utenlandske investeringer var i 2011 verdt 3,7 prosent av BNP. Ungarns valuta er ungarske forinter (HUF). I februar 2013 var 100 HUF = 2,52 NOK. Inflasjonen var 5,7 prosent i 2012.
Handelen mellom Norge og Ungarn er svært skjev. Eksporten fra Ungarn til Norge var i de første 11 månedene av 2012 på nesten 2,2 milliard kroner, mens importen fra Norge i samme periode var på 536 millioner. Norge importerer
særlig elektronikk, datamaskiner og elektrisk utstyr fra Ungarn.
Telenor investerte i 2001 om lag 10 milliarder kroner i det ungarske
mobilselskapet Pannon GSM, og i økende grad investerer også
andre norske bedrifter i landet. Gjennom EØS-midlene
har Ungarn mottatt betydelig støtte fra Norge til prosjekter i Ungarn, der norske bedrifter inviteres til
å delta. I perioden 2009-2014 får Ungarn 153,3 millioner euro i EØS-midler, hovedsakelig finansiert av Norge.
Næringsstruktur
Ungarn har en velutviklet industri som blant annet produserer biler og
bildeler, elektronikk og andre typer maskiner. Industrien står for 30 prosent av BNP i Ungarn, mens tjenesteytende næringer står for to tredeler. Jordbruket står for 4 prosent.
Sektorene for IT, tele og elektronikk sees som særlige vekstnæringer
i Ungarn, og EU-kommisjonen forventer at nye bilfabrikker vil bidra til økt eksport.
Arbeidsmarked
Ungarn hadde i oktober 2012 en arbeidsledighet på 10,9 prosent, og har hatt relativt høy arbeidsledighet over tid. Årsakene til dette er hovedsakelig
finanskrisen, dårlige insentiver til å arbeide og lav geografisk mobilitet.
For å øke mobiliteten har EU-kommisjonen oppfordret Ungarn
til å gjøre innenlands transport mer effektiv og øke
tilbudet av utleieboliger. I tillegg bes Ungarn om å jobbe videre
med å få etniske minoriteter, særlig romanifolket,
ut i arbeid. Kommisjonen anbefaler også at det ungarske skatte-
og trygdesystemet legges om slik at det blir mer lønnsomt å
jobbe. Kommisjonen forventer at arbeidsmarkedet vil bli noe bedre de kommende årene blant annet som et resultat av arbeidsmarkedstiltak som skal øke sysselsettingen. Ledigheten forventes likevel å forbli relativt høy.
Økningen i gjennomsnittlig reallønn var 46 prosent fra 1999 til 2006, men lønnsveksten har avtatt de siste årene. Gjennomsnittlig brutto månedslønn var 209 202 HUF (716 EUR) pr 3. kvartal 2012, ifølge landets statistikkbyrå. Ungarn har en lovbestemt nasjonal minstelønn, som i 2012 tilsvarte 295 euro per måned.
Arbeidslivets parter
Ungarn har relativt lav andel fagorganiserte - omtrent 17 prosent - og det er stor fragmentering både på arbeidstaker-
og arbeidsgiversiden. Organisasjonsgraden har falt sterkt siden 1990-tallet, og ser ut til å fortsette å synke. Det finnes seks landsdekkende fagforeninger - MSZOSZ, ASZSZ, SZEF, ESZT, LIGA og MOSZ - hvorav MSZOSZ og SZEF er de største. MSZOSZ, som hovedsakelig organiserer industriarbeidere, var under
kommunisttiden eneste tillatte fagforening og er i dag den
dominerende arbeidstakerorganisasjonen utenfor offentlig sektor. SZEF
organiserer på sin side 225 000 offentlige tjenestemenn. Arbeidsgiversiden er også
svært fragmentert, som i noen grad skyldes store forskjeller
mellom de ulike sektorene. Særlig er små og mellomstore
bedrifter tungt representert i hovedorganisasjonene. Det har blitt
etablert en paraplyorganisasjon - CEHIC - som skal representere ungarske
arbeidsgiveres interesser i internasjonale organer.
Kollektive forhandlinger foregår hovedsaklig på bedriftsnivå, selv om både myndighetene og fagforeningene oppfordrer til forhandlinger på sektornivå. Omtrent 34 prosent av ungarske arbeidstakere er dekket av
tariffavtaler. Siden dekningsgraden er relativt lav er den nasjonale
minstelønna viktig i Ungarn. Lønnsutviklingen i Ungarn har vært god de siste årene, blant annet takket være økt minstelønn. Minstelønna har steget fra å utgjøre 28 prosent av gjennomsnittslønna
i 1998 til 35 prosent i 2008. Særlig viktig var doblingen av den
nominelle minstelønna som ble gjennomført fra 2000 til
2002, selv om dette skjedde uten konsensus i trepartsorganene.
Etter kommunismens fall ble det opprettet trepartssamarbeid i Ungarn
for å sikre støtte i omstillingsfasen og etter hvert også
ta seg av andre oppgaver. Som følge av en omstrukturering av
samarbeidet i perioden 1998-2002 mistet trepartsorganene noe av sin
makt, samtidig som samarbeidet ble utvidet til nye felter. Trepartsorganene hadde likevel betydelig innflytelse, da de blant annet fastsatte den nasjonale minstelønna og ga (ikke-bindende) forslag til nivået på lønnsøkninger i de lokale tariffoppgjørene. I 2011 ble det viktigste trepartsorganet erstattet med et nytt samarbeidsorgan, NGTT, der også handelskammere og kirken er representert. Dette organet setter ikke lenger minstelønna, og endringen har blitt sterkt kritisert av fagforeningene.
Kilder og lenker til oppdatert informasjon finner du her
Oppdatert 12.02.2013
::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Relevante lenker
EIRO - Ungarn
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold
European Trade Union Institute, National Industrial Relations - Hungary
Informasjon om fagforeninger, tariffavtaler, ansatterepresentasjon m.m.
Utenriksdepartementes landside om Ungarn
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.
Ungarnsportalen
Nettportal for Ungarn
Innovsjon Norge
Innovasjon Norges kontor i Ungarn
Hungarian Central Statistical Office
Ungarns statistikkbyrå
CIA World Factbook: Ungarn
Landoversikt
BBCs faktasider: Ungarn
Nyheter og oversikt over politikk og media
UNdata Country Profile - Ungarn
Landside fra FNs statistikkdivisjon
Wikipedia: Ungarn (engelsk)
Nettleksikon
Norges ambassade i Ungarn
UCB Libraries GovPubs: Ungarn
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.
Eurostat
EUs statistikkbyrå
EU-kommisjonen: Sosiale rettigheter
Detaljert rapport om pensjon, sykepenger osv. i Ungarn
Europa 2020 i Ungarn
Europakommisjonens landside for EUs strategi for vekst og sysselsetting, med rapporter, offisielle anbefalinger og økonomisk statistikk.