Du er her: Forsiden
l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter
Slovenia
Folketall
(2012) |
2,05 |
millioner |
BNP per innbygger i PPS
(2011) |
17.600 |
euro |
Realvekst BNP
(2011) |
0,6 |
prosent |
Arbeidsledighet
(November 2012, sesongjustert) |
9,6 |
prosent |
Organisasjonsgrad |
40 |
prosent |
Tariffavtaledekning |
35 |
prosent |
Slovenia grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord. Landet er med sine drøyt 2 millioner innbyggere det femte minste
i EU. Under folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte hele 89
prosent ja, og valgdeltakelsen var over 60 prosent.
Arbeidsmigrasjonen fra Slovenia til Norge er minimal. I 2011 var 136 slovenere registrert bosatt og sysselsatt i Norge, ifølge SSB.
Økonomi
Slovenia er det rikeste av de nye EU-landene i Øst-Europa, om man ser bort fra Kypros. Landet har en høyt utdannet arbeidsstyrke og god infrastruktur. BNP per innbygger tilsvarte 84 prosent av gjennomsnittet i EU i 2011. Til sammenlikning er landet dermed noe rikere enn Hellas og Portugal.
Slovenia oppnådde uavhengighet fra Jugoslavia i 1991. På
det tidspunktet var Slovenia den rikeste jugoslaviske republikken, med
en svært eksportrettet økonomi. Landet kompenserte raskt
for bortfallet av de jugoslaviske markedene ved å vri handelen
mot EU. Omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi
var svært vellykket. Slovenia privatiserte store deler av økonomien og dempet inflasjonen
og lønnsveksten, samtidig som arbeidsledigheten ble holdt
på et lavt nivå. Landet opplevde god økonomisk vekst på 2000-tallet, særlig etter medlemskapet i EU. Som det første av de nye EU-landene
i Øst-Europa innførte Slovenia euro som myntenhet fra 1. januar 2007.
Finanskrisen rammet Slovenia relativt hardt, og BNP sank med 7,8 prosent i 2009. Landet kom seg raskt ut av resesjonen, men den økonomiske veksten har vært svært beskjeden de siste årene. I 2012 falt økonomien tilbake i resesjon, og EU-kommisjonen forventer en svak nedgang i BNP også i 2013.
Inflasjonen i Slovenia var lenge relativt høy,
men har sunket etter at den økonomiske veksten stanset. I 2012 var prisstigningen 2,8
prosent. Utenlandske investeringer i Slovenia økte under den økonomiske fremgangsperioden, blant annet som resultat av at landet har høyt kvalifisert og
relativt billig arbeidskraft, i tillegg til en velutbygget infrastruktur. Utenlandske direkteinvesteringer (FDI) har likevel ligget lavere enn det regionale gjennomsnittet, blant annet på grunn av et relativt høyt skattenivå. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer i Slovenia tilsvarte 32,3 prosent av BNP i 2011. Nye utenlandske direkteinvesteringer tilsvarte samme år 2 prosent av BNP, noe som er så vidt over gjennomsnittet i EU.
Det er forholdsvis lite handel mellom Norge og Slovenia. Importen av varer fra Slovenia
til Norge var i de 11 første månedene av 2012 verdt 681 millioner kroner, mens eksporten fra Norge til Slovenia var på 299 millioner kroner. Importen fra
Slovenia består i stor grad av maskiner og kjøretøy. Gjennom EØS-finansieringsordningene mottar Slovenia 26,9 millioner euro i norsk støtte i perioden 2009-2014, noe som er en økning på over 40 prosent fra forrige periode (2004-2009).
Næringsstruktur
Tidligere var Slovenias industri konsentrert rundt metaller, trevarer
og tekstiler. På 1990-tallet var imidlertid veksten særlig
sterk innenfor elektronikk, legemidler og kjemisk industri. I dag er
de viktigste næringene i Slovenia produksjon av elektriske produkter,
mat, tekstil og papir, i tillegg til at turismen er svært viktig
for landet. Tjenesteytende næringer utgjør 70 prosent av
BNP, mens industrien står for 27 prosent og jordbruket for
kun 3 prosent av BNP.
Arbeidsmarked
Slovenia hadde i november 2012 en arbeidsledighet på 9,6 prosent. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet i EU (10,7 prosent). Samtidig
blir arbeidsmarkedet gjerne beskrevet som lite fleksibelt, og industrien har slitt i konkurranse med Kina, India og andre lavkostnadsland. Langtidsledigheten i Slovenia relativt høy, og sysselsettingen
i den eldste aldersgruppen (55-64 år) er svært lav. EU-kommisjonen
har anbefalt Slovenia å satse mer på etterutdanning og andre
tiltak for å holde folk lenger i jobb, samt å oppmuntre
bedrifter til å ansette landtidsledige og eldre arbeidstakere. Kommisjonen forventer en viss økning i arbeidsledigheten i 2013.
Gjennomsnittlig brutto månedslønn var 1516 euro i 3. kvartal 2012, ifølge landets statistikkbyrå. Nasjonal minstelønn ble innført i Slovenia i 1995. Minstelønna
lå på et stabilt nivå på drøyt 40 prosent
av gjennomsnittslønna siden innføringen, før den ble økt til omtrent 50 prosent i 2011. I 2012 var minstelønna 763 euro per måned.
Arbeidslivets parter
Andelen fagorganiserte er relativ høy i Slovenia, mellom 30 og 40 prosent. Andelen har gått noe ned siden uavhengigheten i 1991, da 60 prosent var organiserte. I offentlig sektor har organisasjonsgraden holdt seg høy, mens den i industrien har falt kraftig. Arbeidstakersiden er fragmentert, med syv hovedsammenslutninger. Den suverent største av disse er Forbundet for frie fagforeninger i Slovenia (ZSSS), som har 300 000 medlemmer i ulike bransjer.
Dette utgjør mer enn halvparten av alle fagorganiserte i landet.
I tillegg er det en rekke fagforeninger for bransjer eller profesjoner
som ikke tar del i noen landsorganisasjon. Alle slovenske arbeidsgivere av en viss størrelse var inntill 2006
lovpålagt å være medlem av et handelskammer som fremmer næringslivets
interesser og deltar i lønnsforhandlinger. Medlemskap er nå frivillig. Den største
arbeidsgiverorganisasjonen, ZDS,
er integrert i handelskammerne. ZDS organiserer virksomheter som ansetter
om lag halvparten av den slovenske arbeidsstyrken. Dessuten finnes
det en organisasjon for håndverksbedrifter som teller nesten 4
000 bedrifter.
I Slovenia er systemet for sosial dialog svært godt utbygd. For
det første er både arbeidstakere og arbeidsgivere representert
i et rådgivende organ knyttet til den slovenske nasjonalforsamlingen.
Dette organet fungerer som et andrekammer og skal ivareta næringshensyn
og lokale interesser. For det andre finnes det et nasjonalt trepartsråd
har en viktig rådgivende
funksjon på en rekke områder. Det foregår også
lønnsforhandlinger mellom partene i arbeidslivet på sektor-
og bedriftsnivå. I Slovenia er 96 prosent dekket av tariffavtaler,
noe som skyldes både at allmenngjøring av slike avtaler er vanlig og at alle arbeidsgivere inntil nylig pliktet å være medlemmer av handelskammerne som er parter i forhandlingene på sektornivå.
En lovendring fra 2006 gjør at denne ordningen blir svekket, og dekningsgraden sannsynligvis har falt noe siden 2009.
Kilder og lenker til oppdatert informasjon finner du her
Oppdatert 12.02.2013
::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Relevante lenker
EIRO - Slovenia
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold
European Trade Union Institute, National Industrial Relations - Slovenia
Informasjon om fagforeninger, tariffavtaler, ansatterepresentasjon m.m.
Utenriksdepartementes landside om Slovenia
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.
Slovenias regjering
Den slovenske regjeringens offisielle nettside
Slovenia.si
Informasjonsportal
Statistical Office of the Republic of Slovenia
Slovenias statistikkbyrå
CIA World Factbook: Slovenia
Landoversikt
BBCs faktasider: Slovenia
Nyheter og oversikt over politikk og media
UNdata Country Profile - Slovenia
Landside fra FNs statistikkdivisjon
Wikipedia: Slovenia (engelsk)
Nettleksikon
Norges ambassade i Slovenia
UCB Libraries GovPubs: Slovenia
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.
Eurostat
EUs statistikkbyrå
EU-kommisjonen: Sosiale rettigheter
Detaljert rapport om pensjon, sykepenger osv. i Slovenia
Europa 2020 i Slovenia
Europakommisjonens landside for EUs strategi for vekst og sysselsetting, med rapporter, offisielle anbefalinger og økonomisk statistikk.