Du er her: Forsiden
l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter
Polen
Folketall
(2012) |
38,5 |
millioner |
BNP per innbygger i PPS
(2011) |
9.600 |
euro |
Realvekst BNP
(2011) |
4,3 |
prosent |
Arbeidsledighet
(November 2012, sesongjustert) |
10,6 |
prosent |
Organisasjonsgrad |
15 |
prosent |
Tariffavtaledekning |
30 |
prosent |
Polen er med sine 38,5 millioner innbyggere det største av de
nye EU-landene og det sjette største av samtlige 27 EU-land.
Ved folkeavstemningen om EU i juni 2003 stemte 77 prosent ja til medlemskap.
Polen er det største opprinnelseslandet for arbeidsinnvandring til Norge, foran Sverige og Litauen. I 4. kvartal 2011 var 44 080 polske arbeidstakere bosatt i Norge, ifølge SSB. I tillegg var 12 545 polske arbeidstakere registrert på korttidsopphold i Norge.
Økonomi
Polen var det første landet i Sentral- og Øst-Europa
som gikk over fra plan- til markedsøkonomi - en prosess som startet
i slutten av 1989. Dette førte blant annet til en storstilt
privatisering av industrien og av små og mellomstore bedrifter. Polens økonomiske transisjon har vært en suksesshistorie, og Polsk økonomi regnes i dag som stabil og markedsorientert. Medlemskapet i EU, med økt markedsadgang og tilgang til EUs strukturfond, har vært en vesentlig bidragsyter til den økonomiske veksten etter 2004. Polens økonomiske vekst har likevel vært
relativt beskjeden sammenliknet med flere av de andre nye medlemslandene, og Polen er fortsatt blant de mindre velstående medlemslandene i EU. I 2011 tilsvarte Polens BNP per innbygger 64 prosent
av gjennomsnittet i EU-27. Polen er derimot blant EU-landene som kom seg best gjennom finanskrisen i 2008-09. Den økonomiske veksten forventes å fortsette, selv om den blir noe bremset av dårligere tider i resten av EU. Det
er problemer med et tungrodd byråkrati og korrupsjon, og bedre infrastruktur og tilrettelegging for bedrifter kan også gi muligheter for videre økonomisk utvikling.
Landets valuta er zloty (PLN). I januar 2013 var 1 PLN = 1,77 NOK. Valutabyttet fra zloty til
euro var i utgangspunktet planlagt i 2008, men har vist seg å være en stor utfordring. Både medlemskap i ERM-II og innføringen av euro er nå utsatt på ubestemt tid som følge av eurokrisen. Inflasjonen har lenge vært lav. Den steg noe i 2012, til 3,8 prosent, men forventes å synke igjen.
Polen har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre samfunnsøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i Polen tilsvarte 41 prosent av BNP i 2011. Nye utenlandske direkteinvesteringer tilsvarte 3,7 prosent av BNP samme år, noe som er over gjennomsnittet i EU.
I etterkrigstiden var industri og bergverk viktigste næringer
i Polen. Dette har endret seg noe med overgangen til markedsøkonomi.
Innovasjon Norge peker på
fire områder med stort vekstpotensial i Polen: Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi, miljøteknologi, bygg- og anleggssektoren
og turisme. Jordbruk har fortsatt stor betydning i landet, og sysselsetter om lag
17 prosent av befolkningen. Samtidig utgjør landbruket kun 3,6 prosent av BNP. Rundt 29 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i industrien
og omtrent 54 prosent i tjenestesektoren, og sistnevnte står for 63 prosent av BNP.
Polen er Norges viktigste handelspartner i Sentral-Europa. I de 11 første månedene av 2012 importerte Norge polske varer for 15,1 milliarder kroner. Norges eksport til Polen var på 14 milliarder kroner i samme periode. Fisk
og skipsbygging er sentrale stikkord i forholdet mellom Polen og Norge. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge med nær 3 milliarder kroner (347 millioner euro) per år til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa i perioden 2009-2014. Polen er den klart største mottakeren av norsk bistand og mottar til sammen ca. 4,5 milliarder kroner i perioden 2009-2014.
Arbeidsmarked
Polen hadde problemer med tilpasninger på arbeidsmarkedet
etter overgangen til markedsøkonomi, og slet lenge med relativt høy arbeidsledighet. I 2006 var arbeidsledigheten på 15 prosent, som var høyt i europeisk sammenheng. Arbeidsmarkedet i Polen har derimot taklet finanskrisen relativt godt og per november 2012 var ledigheten 10,6 prosent, omtrent på nivå med gjennomsnittet i EU.
Det gjennomsnittlige lønnsnivået i Polen steg i perioden 2006 til 2010, da mange europeiske land opplevde det motsatte. Gjennomsnittlig brutto månedslønn var 3510 PLN (844 EUR) pr 3. kvartal 2012, ifølge landets statistikkbyrå. Lønnsfastsettelse er en svært desentralisert prosess i Polen, men den nasjonale minstelønna er viktig.
Minstelønna har steget i takt med økningen i det generelle lønnsnivået og var i 2012 på 1.500 PLN (336 EUR) per måned.
Det er store regionale forskjeller i Polen, ikke minst når
det gjelder arbeidsledighet. Mobiliteten innad i landet er lav, noe
som blant annet skyldes høye boligpriser, manglende infrastruktur
og kulturforskjeller.
Arbeidsmigrasjon til andre EU-land er utbredt. Dette har ført til et underskudd på faglært arbeidskraft, særlig i byggenæringen. Den generelle mangelen på faglært arbeidskraft har bidratt til en økning i lønnsnivået, særlig i privat sektor.
Arbeidslivets parter
Organisasjonsgraden er forholdsvis lav, anslagsvis 15 prosent. Polsk fagbevegelse er først og fremst kjent gjennom NSZZ Solidarność (Solidaritet), som ble stiftet i forbindelse med streiker i Gdansk i
1980, og dens tidligere leder Lech Walesa. Den andre store arbeidstakerorganisasjonen
er det statlige fagforeningsforbundet OPZZ. I 2002 kom en tredje større
fagorganisasjon til, Forum for fagforeninger (FZZ).
Fagforeningsstrukturen er generelt desentralisert, med svake bånd mellom lokale organisasjoner. Mange fagforeninger er ikke tilknyttet de nasjonale organisasjonene. Det er mellom 1,5 og 2 millioner fagorganiserte i Polen. Presise anslag er vanskelige, da medlemstallene ikke offentliggjøres. Organisasjonsgraden har sunket som følge av privatisering og restrukturering av økonomien etter kommunismens fall, fra 28 % i 1991 og 20 % i 2000 til 15 % i 2010. Fagorganisering er mest utbredt innen utdannings-, forsknings- og helsesektoren, og generelt lite utbredt i privat næringsliv. Store arbeidsplasser har langt oftere fagforeningsrepresentasjon enn de mindre.
Før 1989 fantes det ingen arbeidsgiverforeninger, i dag er det tre hovedorganisasjoner. PKPP er sammenslutningen for private
arbeidsgivere, og medlem i den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen UNICE).
Det er også en forening for større og ofte statseide foretak
(KPP) og en tredje sammenslutning for små bedrifter.
Det etablert sosial dialog mellom partene på nasjonalt
og regionalt nivå. Det er også etablert trepartssamarbeid på regionalt og nasjonalt nivå, som blant annet spiller en rolle for fastsettelse av minstelønn. Samarbeidet har ikke utviklet seg like langt som i de vesteuropeiske landene, og tillitten mellom partene er begrenset. Kollektive forhandlinger foregår nesten utelukkende
på bedrifts- eller organisasjonsnivå. Forhandlinger på sektornivå
er sjeldne. EIRO estimerer at rundt 30 prosent av arbeidstakerne er omfattet
av tariffavtaler, men andre anslag er en del lavere. Der det ikke finnes fagforeninger fastsettes lønns- og arbeidsvilkår som regel ensidig av arbeidsgiver i henhold til lovverket og den nasjonale minstelønna.
Publikasjoner
Alsos, Kristin (2007) HMS-regler i Norge og Polen - en sammenlikning Fafo-notat 2007:13
Eldring, L. (2007), "Uviklingen i polsk byggenæring etter EU-utvidelsen." I: Søkelys på arbeidslivet, 2/2007, s. 133-147
Eldring, Line og Paulina Trevena (2007), Polsk byggenæring i bevegelse. Fafo-notat 2007:05
Friberg, Jon Horgen (2013), The Polish worker in Norway. Emerging patterns of migration, employment and incorporation after EU's eastern enlargement. Doktorgradsavhandling. Fafo-rapport 2013:06
Friberg, J.H. og L. Eldring (2011), Polonia i Oslo 2010. Mobilitet, arbeid og levekår blant polakker i hovedstaden. Fafo-rapport 2011:27
Friberg, J.H. og G. Tyldum, red., (2007), Polonia i Oslo. En studie av arbeids- og levekår blant polakker i hovedstadsområdet. Fafo-rapport 2007:27
Friberg, J.H. og G. Tyldum (2007), "Varighet og vilkår for polske arbeidsmigranter i Oslo". I:Integreringskart 2007. Arbeidsinnvandring - en kunnskapsstatus. IMDi Rapport 9-2007
Kaczmarczyk, Pawel og Marek Okólski (2008), Economic impacts of migration on Poland and the Baltic states Fafo-notat 2008:01 Nettutgave
van Riemsdijk, Micheline (2006), Rekruttering av polske sykepleiere til Norge. Erfaringer og virkninger Fafo-notat 2006:27
Kilder og lenker til oppdatert informasjon finner du her
Oppdatert 12.02.2013
::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Relevante lenker
EIRO - Polen
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold
European Trade Union Institute, National Industrial Relations - Poland
Informasjon om fagforeninger, tariffavtaler, ansatterepresentasjon m.m.
Utenriksdepartementes landside om Polen
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.
Innovasjon Norge
Innovasjon Norges kontor i Polen
Statsministerens kontor
Nyhter, informasjon om Polen og linker til de ulike departementene
Presidentens kontor
Central Statistical Office (GUS)
Polens statistikkbyrå
Poland.pl
Nettportal for Polen, med generell informasjon og linker.
CIA World Factbook: Polen
Landoversikt
BBCs faktasider: Polen
Nyheter og oversikt over politikk og media
UNdata Country Profile - Polen
Landside fra FNs statistikkdivisjon
Wikipedia: Polen (engelsk)
Nettleksikon
Norges ambassade i Polen
Polens ambassade i Norge
UCB Libraries GovPubs: Polen
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.
Eurostat
EUs statistikkbyrå
EU-kommisjonen: Sosiale rettigheter
Detaljert rapport om pensjon, sykepenger osv. i Polen
Europa 2020 i Polen
Europakommisjonens landside for EUs strategi for vekst og sysselsetting, med rapporter, offisielle anbefalinger og økonomisk statistikk.