et møtested i regi av Fafo

 

Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014.

Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no

 

Fafo Østforums aktiviteter

Nyhetsbrev

Tidligere numre
Perioden
januar 2011-april 2015

Seminarer

2004-2014
Seminarprogrammene
Foredrag og lysark

Temasider

Oppdatert t.o.m april 2015

Allmenngjøring

Arbeidsinnvandring
fra tredjeland

Bulgaria og Romania

EU-domstolen:
Laval, Viking Line,
Rüffert og Luxemburg

Overgangsordningene

Solidaransvar

Statistikk

Tjenestedirektivet

 

Publikasjoner

Artikler
Notater
Landrapporter
Les mer

 

Nyttige lenker

Fafos forskning om arbeids- og bedriftsvandringer

 

Nordisk nyhetsbrev
Tidligere numre

Flere lenker finner du her

 

Du er her: Forsiden l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter

Latvia

Folketall (2012)	2,04	millioner
BNP per innbygger i PPS (2011)	9.800	euro
Realvekst BNP (2011)	5,5	prosent
Arbeidsledighet (September 2012, sesongjustert)	14,1	prosent
Organisasjonsgrad	15	prosent
Tariffavtaledekning	34	prosent

 

 

 

 

 

Latvia er med sine 2 millioner innbyggere blant de minste landene i EU. Landet ble både NATO- og EU-medlem i 2004. Kun 52 prosent stemte ja ved folkeavstemningen om å gå inn i EU. Bare på Malta var oppslutningen om EU-medlemskap dårligere. EU-skepsisen skyldes i stor grad den store russiske minoriteten i Latvia som heller vil ha samarbeid mot øst.

I 2011 var 4 106 latviere bosatt og registrert som sysselsatte i Norge, ifølge SSB.

 

Økonomi

Latvia er en liten, åpen økonomi med høy eksport. BNP per innbygger tilsvarte 58 prosent av gjennomsnittet i EU i 2011, noe som gjør landet til det fattigste i unionen utenom Romania og Bulgaria. Etter å ha oppnådd selvstendighet i 1991 hadde Latvia store problemer med omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi. Både produksjon og levestandard falt dramatisk de første årene. Det var først på midten av 90-tallet at den latviske økonomien skjøt fart, mye på grunn av privatisering og mer effektivt lovverk. Veksten ble kraftig dempet av den økonomiske krisen i Russland i 1998. Fra 1999 til 2007 opplevde landet en eventyrlig økonomisk fremgang, med vekstrate på over 10 prosent i året. I løpet av denne perioden bygget det seg derimot opp stor ubalanse i økonomien, blant annet i form av store budsjettunderskudd som følge av offentlig overforbruk.

Latvia var det EU-landet som ble hardest rammet av finanskrisen i 2008. Store offentlige underskudd og privat gjeld tilsvarende 130 prosent av BNP gjorde Latvia svært utsatt for eksterne sjokk, og kollapsen i finansmarkedene høsten 2008 fikk alvorlige konsekvenser. Etter at landets nest største bank kollapset, falt BNP med 10 prosent i siste kvartal 2008 og med ytterligere 19 prosent i 2009. Latvia fikk store kriselån gjennom IMF, EU og de nordiske landene. Regjeringen vedtok i juni 2009 store budsjettendringer for å møte IMFs krav, noe som blant annet innebar store kutt i offentlige utgifter. Statsansattes lønn ble redusert med 20 prosent og pensjonister fikk sine månedlige utbetalte beløp redusert med 10 prosent. Spesielt lærere fikk store kutt i lønningene, helt opp mot 40–50 prosent. IMF/EU-programmet ble avsluttet i desember 2011, etter en sterk reduksjon i budsjettunderskuddet. Latvia er nå igjen den raskest voksende økonomien i EU, og EU-kommisjonen forventer en vekst på 4,5 prosent av BNP i 2012 og 3,6 prosent i 2013. Byggebransjen og industrien opplever særlig sterk vekst.

Latvias valuta, lat, er bundet mot euro. Latvia er fast bestemt på å innføre euro, og de strenge sparetiltakene er en del av avtalen om å binde valutaen mot euro og etter planen bli medlem av pengeunionen i 2014. Latvia har tiltrukket seg økende utenlandske investeringer etter at landet ble EU-medlem. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i Latvia tilsvarte 46,5 prosent av BNP i 2011. I 2011 tilsvarte nye utenlandske direkteinvesteringer 5,1 prosent av BNP, noe som er over gjennomsnittet i EU.

Handelen mellom Norge og Latvia er økende. I de første 11 månedene av 2012 importerte vi varer fra Bulgaria for 2,8 milliarder kroner. Eksporten av norske varer til Latvia utgjorde 815 millioner kroner i samme periode. Fisk, petroleumsprodukter, maskiner og metallvarer er våre viktigste eksportvarer til Latvia, mens blant annet trevarer, klær og tekstiler, brennstoff og kjemikalier går motsatt vei. Norge støtter utviklings- og investeringsprosjekter i Latvia gjennom EØS-finansieringsordningene. I perioden 2009-2014 utgjør støtten til Latvia omlag 73 millioner euro. Miljø, energi, grønn industri, justissektoren og sivilt samfunn er blant de sektorene som prioriteres.

 

Næringsstruktur

Latvia baserer store deler av produksjonen sin på tre og trevarer, maskiner, tekstiler og matvarer. Servicenæringene sysselsetter flest og står for 70 prosent av BNP. Industrien sysselsetter en fjerdedel av arbeisdsstyrken og står for en tilsvarende andel av BNP. Jordbruket sysselsetter 9 prosent, men står for kun 4,5 prosent av BNP. Innovasjon Norge peker blant annet på metall- og maskinindustri, treforedling, informasjonsteknologi og produksjon av bygningsmaterialer som vekstindustrier i Latvia.

 

Arbeidsmarked

Latvia hadde lav arbeidsledighet under den økonomiske fremgangsperioden på 2000-tallet, men opplevde at ledigheten steg til over 20 prosent som følge av finanskrisen. Arbeidsledigheten har gått noe ned etter at den økonomiske veksten har tatt seg opp igjen, men var fortsatt 14,1 prosent i oktober 2012. Den totale tilgangen på arbeidskraft i Latvia har i flere år blitt mindre, men gikk i 2012 noe opp blant annet som følge av vesentlig redusert emigrasjon.

Frem til 2008 var gjennomsnittlige lønninger i Latvia sterkt økende, med en realvekst på mellom 10 og 20 prosent i året fra 2004 til 2008. Lønnskostnadene falt derimot sterkt i 2009 og 2010. I 2011 ble det registrert en beskjeden økning. Gjennomsnittlig brutto månedslønn var i tredje kvartal 2012 484 LVL (685 EUR), ifølge Latvias statistikkbyrå. Minstelønna i Latvia har økt betydelig de siste årene, fra tilsvarende 129 euro per måned i 2006 til 286 euro i 2012.

Det er store regionale forskjeller i landet, og i Latvias østlige provinser er produksjon per innbygger svært mye lavere enn i resten av landet og ikke minst hovedstaden Riga. En del av forklaringen er dårlig utbygde veier både innen og mellom regionene, noe EU-kommisjonen har oppfordret myndighetene til å forbedre.

 

Arbeidslivets parter

Omtrent 15 prosent av latviske arbeidstakere er fagorganiserte. Latvia har én stor, landsdekkende arbeidstakerorganisasjon, LBAS, som nesten alle fagforeningene tilhører. LBAS ble opprettet i 1990 og erstattet den tidligere sovjetiske fagforeningsstrukturen i landet. Dette er forskjellig fra de andre baltiske landene, der arbeidstakersiden er splittet opp i konkurrerende fagforeninger. LBAS omfatter 21 fagforeninger av varierende størrelse og teller til sammen 139 000 medlemmer. De fleste av disse jobber i offentlig sektor. I små og mellomstore bedrifter i Latvia er de ansatte som hovedregel ikke organiaserte og dekkes ikke av tariffavtaler.

Arbeidsgiversiden i Latvia er ennå i oppbygningsfasen og er derfor relativt svak. Den sterkeste arbeidsgiverorganisasjonen, Latvian Employers' Confederation (LDDK), fungerer som hovedpartner for sosial dialog med fagforeningene. Det finnes i tillegg en del sterke bransjeorganisasjoner som forhandler fram avtaler med fagforeningene. Bedriftsinteresser fremmes også av staten, blant annet gjennom departementet for små og mellomstore bedrifter.

Ifølge en undersøkelse Latvias statistikkbyrå gjennomførte i 2006 var 34 prosent av arbeidstakerne i Latvia er dekket av tariffavtaler. LBAS opererer derimot med lavere anslag, ca. 20 prosent, og tariffavtaledekningen varierer kraftig mellom ulike yrker. Avtaledekningen er langt høyere i offentlig sektor enn i privat sektor. Hovedvekten av avtalene inngås på virksomhetsnivå. Sosial dialog foregår også gjennom trepartssamarbeid på nasjonalt nivå, der fastsettelse av minstelønnen er en av hovedoppgavene. I trepartssamarbeidet har staten hatt en dominerende rolle, noe som har fått partene til å utvide topartssamarbeidet og se seg om etter andre innflytelseskanaler. Det inngås også kollektive avtaler på bransjenivå, men i mange bransjer er organisasjonsandelen så lav at slike avtaler ikke fungerer i praksis.

 

Kilder og lenker til oppdatert informasjon finner du her

 

Oppdatert 12.02.2013

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Relevante lenker

EIRO - Latvia
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold

European Trade Union Institute, National Industrial Relations - Latvia
Informasjon om fagforeninger, tariffavtaler, ansatterepresentasjon m.m.

Utenriksdepartementes landside om Latvia
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.

IMF landinfo: Latvia
Nyheter og informajon om Latvias økonomi og avtalene med IMF

Innovasjon Norge
Innovasjon Norges kontor i Baltikum

Latvias regjering
Den latviske regjeringens offisielle nettside

Central Statistical Bureau of Latvia
Latvias statistikkbyrå

CIA World Factbook: Latvia
Landoversikt

BBCs faktasider: Latvia
Nyheter og oversikt over politikk og media

UNdata Country Profile - Latvia
Landside fra FNs statistikkdivisjon

Wikipedia: Latvia (engelsk)
Nettleksikon

Norges ambassade i Lativa

UCB Libraries GovPubs: Latvia
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.

Eurostat
EUs statistikkbyrå

EU-kommisjonen: Sosiale rettigheter
Detaljert rapport om pensjon, sykepenger osv. i Latvia

Europa 2020 i Latvia
Europakommisjonens landside for EUs strategi for vekst og sysselsetting, med rapporter, offisielle anbefalinger og økonomisk statistikk.

 

 

Bli deltaker

Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700