et møtested i regi av Fafo

 

Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014.

Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no

 

Fafo Østforums aktiviteter

Nyhetsbrev

Tidligere numre
Perioden
januar 2011-april 2015

Seminarer

2004-2014
Seminarprogrammene
Foredrag og lysark

Temasider

Oppdatert t.o.m april 2015

Allmenngjøring

Arbeidsinnvandring
fra tredjeland

Bulgaria og Romania

EU-domstolen:
Laval, Viking Line,
Rüffert og Luxemburg

Overgangsordningene

Solidaransvar

Statistikk

Tjenestedirektivet

 

Publikasjoner

Artikler
Notater
Landrapporter
Les mer

 

Nyttige lenker

Fafos forskning om arbeids- og bedriftsvandringer

 

Nordisk nyhetsbrev
Tidligere numre

Flere lenker finner du her

 

Du er her: Forsiden l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter

Kroatia

Folketall (2012)	4,40	millioner
BNP per innbygger i PPS (2011)	10.500	euro
Realvekst BNP (2011)	0,0	prosent
Arbeidsledighet (November 2012, sesongjustert)	17,3	prosent
Organisasjonsgrad	45-50	prosent
Tariffavtaledekning	50-60	prosent

 

Kroatia er en del av det tidligere Jugoslavia og ligger på østsiden av Adriaterhavet, med grense til EU-landene Slovenia og Ungarn i nord. Kroatia har 4,4 millioner innbyggere, og er dermed omtrent på størrelse med Norge.

Kroatia ble medlem av NATO i april 2009 og vil 1. juli 2013 bli EUs 28. medlemsland. Kroatia søkte om EU-medlemskap i 2003 og var i forhandlinger fra 2005 til 2011. Folkeavstemningen i Kroatia endte med flertall for medlemskap, og de fleste av EUs 27 medlemsland har allerede godtatt Kroatia som nytt medlem.

Ifølge SSB var 1 717 kroater bosatt og registrert som sysselsatte i Norge i 2011.

 

Økonomi

Kroatia er blant de mest velstående landene i det tidligere Jugoslavia. BNP per innbygger tilsvarte 61 prosent av gjennomsnittet i EU i 2011, noe som er omtrent på nivå med Polen og flere av de andre EU-landene i Øst-Europa. I følge statistikk fra landets finansdepartement møter Kroatia såvidt EUs formelle økonomiske krav, med et budsjettunderskudd på 3 prosent (EUs maksgrense), tilsvarende 1.39 milliarder euro, og en offentlig gjeld på 60 prosent (EUs maksgrense), tilsvarende ca. 46 milliarder euro.

Den kroatiske økonomien var tradisjonelt basert på jordbruk, men etter 2. verdenskrig skjøt industrialiseringen fart. Kroatia var en av de mest velstående republikkene i det daværende Jugoslavia, mye takket være turistindustrien. Krigen som fulgte etter Kroatias løsrivelse fra Jugoslavia i 1991 var en økonomisk katastrofe. Folk ble drevet på flukt, økonomisk infrastruktur ble ødelagt og det jugoslaviske markedet falt bort. Først i 2000 viste økonomien igjen positiv utvikling, mye på grunn av strukturelle reformer og økt aktivitet i turistindustrien. Mellom 2000 og 2007 hadde den kroatiske økonomien en stødig vekstrate på mellom fire og seks prosent i året. I samme periode var inflasjonen lav og den kroatiske valutaen, kuna, holdt seg stabil. Finanskrisen i 2008 rammet Kroatia hardt og sendte landet inn i en kraftig resesjon. Økonomien har fortsatt ikke kommet seg, med vedvarende problemer som høy arbeidsledighet, økende handelsunderskudd, ujevn regional utvikling og dårlig investeringsklima. Landet sliter også med et stort budsjettunderskudd og økende statsgjeld, og Standard and Poor's nedgraderte i desember 2012 Kroatias kredittverdighet til det laveste nivået.

Kroatia har foreløpig tiltrukket seg lite utenlandske investeringer, mye på grunn av uklar lovgivning, korrupsjon og favorisering av nasjonale selskaper. Transparency International rangerte Kroatia som nummer 62 på sin korrupsjonsindeks for 2012 - et svakt resultat i europeisk sammenheng, selv om det er høyere enn både Italia og Slovakia. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i Kroatia tilvarte 7,8 prosent av BNP i 2011, etter å ha sunket fra litt over ti prosent før finanskrisen. Nye utenlandske direkteinvesteringer tilsvarte i 2011 2,3 prosent av landets BNP, så vidt over gjennomsnittet i EU. Det har særlig blitt investert i dagligvarebransjen og bank- og forsikringssektoren. Norges handel med Kroatia er relativt liten. Kroatias eksport til Norge beløp seg i de første 11 månedene av 2012 til 357 millioner kroner, mens Kroatias import av norske varer var på 244 millioner kroner i samme periode.

Landets valuta er kroatiske kuna (HRK), og per januar 2013 var 100 HRK = 98,19 NOK.

 

Næringsstruktur

Turisme har de siste årene blitt en svært viktig næring i Kroatia. Andre viktige næringer er produksjon av maskiner og transportmidler, kjemikalier og tekstiler. I Kroatia står industrien for 26 prosent av BNP, mens tjenesteytende næringer (inkludert turistnæringen) utgjør 69 prosent. Landbruket står for kun fem prosent av BNP, men sysselsetter en noe større andel og er viktig da ca. 40 prosent av befolkningen bor i rurale områder.

 

Arbeidsmarked

Arbeidsledigheten i Kroatia er høy og har lenge vært et av de mest alvorlige problemene i landet. Arbeidsledigheten gikk noe ned på 2000-tallet, før den steg på grunn av finanskrisen og deretter har holdt seg stabilt høy. I november 2012 var 17,3 prosent av arbeidsstyrken uten jobb. Det er en økning fra året før og godt over gjennomsnittet i EU. Ifølge EU-kommisjonen har økonomien svak omstillingsevne da det er vanskelig å starte nye bedrifter, og arbeidsstyrkens kompetanse er dårlig tilpasset behovene i arbeidslivet. En del analytikere, inkludert IMF, ser også mangelen på fleksibilitet i arbeidsmarkedet og det relativt høye lønnsnivået som en viktig årsak til at den kroatiske økonomien har svak ekstern konkurransedyktighet. Kroatiske myndigheter har i de senere årene gjennomført reformer med sikte på å øke fleksibiliteten på arbeidsmarkedet. Gjennomsnittlig månedslønn var 1042 euro i oktober 2012, og gjennomsnittlig lønnsøkning i 2012 var 1,5 prosent. Minstelønn for fulltidsarbeid tilsvarte 373 euro per måned i 2012.

 

Arbeidslivets parter

Arbeidslivet i Kroatia er i stor grad lovregulert, og tariffavtaler er av begrenset betydning selv om både organisasjonsgraden og avtaledekningen er høy. I offentlig sektor er kollektive forhandlinger utbredt og organisasjonsgraden høy. Dialogen mellom partene i privat sektor er derimot av mindre betydning. Dialogen mellom partene viser også manglende tillit, selv om det har vært fremgang i partssamarbeidet det siste tiåret. Staten spiller en avgjørende rolle i regulering av arbeidslivet, men partene deltar i beslutningsprosessen gjennom trepartssamarbeid på nasjonalt nivå. Den sosialdemokratiske regjeringen som ble innsatt i 2012 har fått en lunken mottakelse fra fagbevegelsen, etter flere forslag og vedtak som går sterkt i mot faglige rettigheter og tar sikte på å svekke og splitte fagbevegelsen enda mer enn den er i dag. Ofte har disse nye lovene vært vedtatt uten konsultasjon med de sosiale partene. Samarbeidsklimaet mellom regjeringen og fagbevegelsen ble etter hvert så vanskelig at fagbevegelsen i desember 2012 vurderte å trekke seg fra trepartssamarbeidet.

Arbeidstakere har relativt omfattende lovfestede rettigheter, blant annet et stillingsvern som er blant de sterkeste i Europa. I praksis er dette derimot vesentlig svakere, grunnet manglende etterlevelse og håndhevelse av lovverket.

Union of Autonomous Trade Unions of Croatia (UATUC/SSSH) er den klart viktigste sammenslutningen på arbeidstakersiden. SSSH representerer to tredjedeler av alle organiserte arbeidere i landet, som igjen utgjør nesten halve arbeidsstyrken. På arbeidsgiversiden er Croatian Employers' Association (CEA) den største organisasjonen. CEA ble dannet i 1993, og dens medlemsbedrifter har til sammen 400 000 ansatte i en rekke ulike bransjer. CEA er den eneste arbeidsgiverorganisasjonen som er representert i det økonomiske og sosiale råd i Kroatia, der deler av landets økonomiske politikk bestemmes. CEA deltar også i trepartssamarbeid og tarifforhandlinger på nasjonalt nivå. I tillegg tar CEAs bransjeorganisasjoner del i forhandlinger på sektornivå.

 

Kilder og lenker til oppdatert informasjon finner du her

 

Oppdatert 12.02.2013

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Relevante lenker

EIRO - Kroatia
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold

Utenriksdepartementes landside om Kroatia
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.

European Commision - Enlargement
EU-kommisjonens side om Kroatia som kandidatland

Kroatias regjering
Den kroatiske regjeringens offisielle nettside

Croatian Bureau of Statistics (CROSTAT)
Kroatias statistikkbyrå

WWW.HR
Nettportal for Kroatia, med informasjon og linker om økonomi, politikk, historie m.m.

CIA World Factbook: Kroatia
Landoversikt

BBCs faktasider: Kroatia
Nyheter og oversikt over politikk og media

UNdata Country Profile - Kroatia
Landside fra FNs statistikkdivisjon

Wikipedia: Kroatia (engelsk)
Nettleksikon

Norges ambassade i Kroatia

UCB Libraries GovPubs: Kroatia
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.

Eurostat
EUs statistikkbyrå

 

Bli deltaker

Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700