et møtested i regi av Fafo

 

Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014.

Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no

 

Fafo Østforums aktiviteter

Nyhetsbrev

Tidligere numre
Perioden
januar 2011-april 2015

Seminarer

2004-2014
Seminarprogrammene
Foredrag og lysark

Temasider

Oppdatert t.o.m april 2015

Allmenngjøring

Arbeidsinnvandring
fra tredjeland

Bulgaria og Romania

EU-domstolen:
Laval, Viking Line,
Rüffert og Luxemburg

Overgangsordningene

Solidaransvar

Statistikk

Tjenestedirektivet

 

Publikasjoner

Artikler
Notater
Landrapporter
Les mer

 

Nyttige lenker

Fafos forskning om arbeids- og bedriftsvandringer

 

Nordisk nyhetsbrev
Tidligere numre

Flere lenker finner du her

 

Du er her: Forsiden l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter

Estland

Folketall (2012)	1,34	millioner
BNP per innbygger i PPS (2012)	11.900	euro
Realvekst BNP (2011)	8	prosent
Arbeidsledighet (Oktober 2012, sesongjustert)	9,5	prosent
Organisasjonsgrad	10	prosent
Tariffavtaledekning	33	prosent

 

Estland er med sine 1,3 millioner innbyggere det minste av de baltiske landene og det fjerde minste EU-landet. Under folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte 67 prosent ja. Estlands medlemskap i både NATO og EU fra våren 2004 la grunnlaget for landets videre vestlige integrasjonsprosess: Schengen i 2007, OECD i 2010 og eurosonen i 2011.

I 2011 var 2 257 estlendere bosatt og registrert som sysselsatte i Norge, ifølge SSB.

 

Økonomi

Estland er relativt velstående sammenliknet med Sentral-Europa og resten av Baltikum. Regulert for kjøpekraft tilsvarte Estlands BNP per innbygger 67 prosent av gjennomsnittet i EU i 2011.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 utviklet Estland seg raskt til en velfungerende markedsøkonomi. Landet var blant de raskest voksende økonomiene i Øst-Europa på 2000-tallet, med en årlig økonomisk vekst på mellom 7 og 11 prosent fra 2000 til 2007. Dette skyldtes særlig en stabil valuta, omfattende reformer og privatisering samt gode forhold for handel og investeringer. Regjeringen har ført en stram finanspolitikk, med balanserte budsjetter og den laveste statsgjelden i EU.

Finanskrisen i 2008 rammet Estland hardt, og sendte landet inn i en kraftig resesjon. Både økonomisk aktivitet og handelen med utlandet sank kraftig, og BNP falt med hele 14,3 prosent i 2009. Den estiske økonomien tok seg derimot raskt opp igjen, med vekst på 2,3 prosent i 2010 og 8 prosent i 2011, hovedsakelig drevet av økt eksport. Den estiske økonomien er nært knyttet til de nordiske landene, som har vært skjermet fra den siste økonomiske nedgangen i eurosonen. Den økonomiske veksten i Estland ventes likevel å ha avtatt til ca. 2 prosent i 2012 på grunn av eurokrisen.

Estland innførte euro 1. januar 2011, etter at den planlagte innføringen i 2007 ble utsatt på grunn av høy inflasjon. Inflasjonen sank fra 10 prosent i 2008 til 0,2 prosent i 2009, og var i 2011 igjen på 5,1 prosent etter at den estiske økonomien tok seg opp igjen etter krisen.

Landet har et meget liberalt økonomisk regime med lavt skattenivå, lavt avgiftsnivå og nesten ingen toll. Bedriftsskatten i Estland er 21 prosent. Landet regnes som svært bedriftsvennlig og mange utenlandske bedrifter har investert og etablert seg i landet. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i tilsvarte 81 prosent av BNP i 2011, selv om nye investeringer har sunket betydelig i kjølvannet av finanskrisen. I 2011 tilsvarte nye utenlandske direkteinvesteringer kun 1,2 prosent av BNP, noe som er under gjennomsnittet i EU.

Estlands økonomi er sterkt eksportorientert, og eksporten bidrar til mer enn 70 prosent av BNP. 80 prosent av Estlands handel er med EU, og særlig viktige handelspartnere er Finland, Sverige, Russland, Litauen og Tyskland. Det bilaterale forholdet mellom Norge og Estland er godt, og Estland er en viktig handelspartner for Norge i Baltikum. Estlands eksport til Norge beløp seg i de første 11 månedene av 2012 til 3,5 milliarder kroner. Estlands import av norske varer utgjorde 1,9 milliarder kroner i samme periode. Norge eksporterer hovedsakelig fisk, maskiner og annet utstyr til Estland, mens tømmer, treprodukter og tekstiler går den andre veien. Norsk næringsliv har dessuten investert tungt i Estland, og Norge er den 4. største investoren i landet.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge med 347 millioner euro per år til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa i perioden 2009-2014. Estland mottok i perioden frem til 2011 drøyt 30 millioner euro over EØS-ordningen. I perioden 2011-2014 vil Estland motta støtte på 44,9 millioner euro.

 

Næringsstruktur

Tradisjonelt har skogsdrift, treforedling og produksjon av tekstiler og matvarer vært Estlands viktigste næringer. I dag er det særlig elektronikk og telekommunikasjon som driver økonomien. Jordbruket sysselsetter 4,7 prosent av befolkningen og står for 3,6 prosent av BNP. Industrien står for 30 prosent av BNP, mens servicenæringene står for to tredeler. Innovasjon Norge peker på en rekke vekstbransjer i Estland, blant annet bygg og anlegg, produksjon av bygningsmaterialer, treforedling og miljøteknologi.

 

Arbeidsmarked

Estland hadde i 2008 en arbeidsledighet på kun 4,1 prosent, den fjerde laveste i EU. Finanskrisen førte til en dramatisk økning i ledigheten, som var oppe i 20 prosent i 2010. Ledigheten har falt i takt med den økonomiske fremgangen, men var fortsatt på 9,5 prosent i november 2012. Langtidsledigheten og ungdomsledigheten er fortsatt høye. EU-kommisjonen har oppfordret Estland til å iverksette tiltak for å skape flere arbeidsplasser og få langtidsledige tilbake i jobb, særlig i de områdene som har blitt hardest rammet av strukturendringer.

Estland opplevde svært sterk lønnsvekst på 2000-tallet, på mellom 8 og 16 prosent i året fra 2000 til 2008. Gjennomsnittlig brutto månedslønn var 855 euro i 2012, ifølge landets statistikkbyrå. Lønnsnivået blir i stor grad blir fastsatt på bedriftsnivå, med unntak av enkelte sektorer (blant annet helse og transport) der minstelønn fastsettes på sektornivå. Nasjonal minstelønn var 290 euro per måned i 2012. Minstelønna i Estland utgjør imidlertid bare 35 prosent av snittlønna i landet, hvilket er lavest av de nye EU-landene. Likevel har minstelønna økt betydelig de siste årene, fra et nivå på kun 23 prosent av gjennomsnittslønna i 1996.

 

 

Arbeidslivets parter

Omtrent ti prosent av estiske arbeidstakere er organiserte. Organisasjonsgraden falt dramatisk i 1990-årene, men synes nå å være relativt stabil. Det er etablert sosial dialog mellom partene på nasjonalt nivå, gjennom to- og trepartssamarbeid. Lønnsforhandlingene foregår nesten utelukkende på virksomhetsnivå, både i privat og offentlig sektor, mens nasjonal minstelønn fremforhandles mellom partene på nasjonalt nivå. Omtrent en tredel av arbeidstakerne er dekket av tariffavtaler.

Den største arbeidstakerorganisasjonen i Estland er EAKL, som ble stiftet i 1990 og har 33.000 medlemmer. EAKL er en søsterorganisasjon av LO og organiserer hovedsakelig industriarbeidere. Den nest viktigste arbeidstakerorganisasjonen er Sambandet av estiske arbeidstakerorganisasjoner (TALO), som brøt ut fra EAKL i 1993, og består av akademikere. På arbeidsgiversiden er Eesti Tööandjate Keskliit (Estonian Employers' Confederation, ETTK) den viktigste aktøren. ETTK omfatter bedrifter i privat sektor og er medlem i de internasjonale arbeidsgiverorganisasjonene IOE og UNICE. En undersøkelse gjort av det estiske statistikkbyrået viser at fagforeninger er tilstede i kun 6 prosent av virksomheter med mer enn fem ansatte, og i 48 prosent av virksomheter med mer enn 250 ansatte. Vesentlige deler av økonomien, særlig innen finans, bygg og anlegg og de fleste små bedrifter, har dermed i praksis ingen fagforeningsrepresentasjon.

 

Arbeidsvandring fra Estland var et av temaene på Fafos stabsseminar i Tallinn i 8.-10. juni 2005. Foredrag og lysark om Estland samt lenker til relevant informasjon finner du her>>

Kilder og lenker til oppdatert informasjon finner du her

 

Oppdatert 12.02.2013

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Relevante lenker

EIRO - Estland
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold

European Trade Union Institute, National Industrial Relations - Estonia
Informasjon om fagforeninger, tariffavtaler, ansatterepresentasjon m.m.

Utenriksdepartementes landside om Estland
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.

Ministry of Social Affairs
Sosialministeriet i Estland - har ansvar for både sosial-, trygd- og arbeidsområdene. Rapporter, statistikk mm finner du under publikasjoner.

PRAXIS Center for Policy Studies
En uavengigi non-profit tenketank basert i Tallinn, med forskning blant annet på arbeidsmarkedet.

University of Tartu
Det største universitetet i Estland, med forskning om arbeidsmarkedspolitikk

Innovasjon Norge
Innovasjon Norges kontor i Tallinn

Estlands regjering
Den estiske regjeringens offisielle nettside

Statistics Estonia
Estlands statistikkbyrå

CIA World Factbook: Estland
Landoversikt

BBCs faktasider: Estland
Nyheter og oversikt over politikk og media

UNdata Country Profile - Estland
Landside fra FNs statistikkdivisjon

Wikipedia: Estland (engelsk)
Nettleksikon

Norges ambassade i Estland

Estlands ambassade i Norge

UCB Libraries GovPubs: Estland
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.

Eurostat
EUs statistikkbyrå

EU-kommisjonen: Sosiale rettigheter
Detaljert rapport om pensjon, sykepenger osv. i Estland

Europa 2020 i Estland
Europakommisjonens landside for EUs strategi for vekst og sysselsetting, med rapporter, offisielle anbefalinger og økonomisk statistikk.

 

 

Bli deltaker

Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700