et møtested i regi av Fafo

 

Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014.

Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no

 

Fafo Østforums aktiviteter

Nyhetsbrev

Tidligere numre
Perioden
januar 2011-april 2015

Seminarer

2004-2014
Seminarprogrammene
Foredrag og lysark

Temasider

Oppdatert t.o.m april 2015

Allmenngjøring

Arbeidsinnvandring
fra tredjeland

Bulgaria og Romania

EU-domstolen:
Laval, Viking Line,
Rüffert og Luxemburg

Overgangsordningene

Solidaransvar

Statistikk

Tjenestedirektivet

 

Publikasjoner

Artikler
Notater
Landrapporter
Les mer

 

Nyttige lenker

Fafos forskning om arbeids- og bedriftsvandringer

 

Nordisk nyhetsbrev
Tidligere numre

Flere lenker finner du her

 

Du er her: Forsiden l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter

Romania

Folketall (2012)	21,36	millioner
BNP per innbygger i PPS (2010)	5.800	euro
Realvekst BNP (2011)	2,2	prosent
Arbeidsledighet (November 2012, sesongjustert)	6,7	prosent
Organisasjonsgrad	33-50	prosent
Tariffavtaledekning	ukjent

 

 

 

 

Romania ble EU-medlem 1. januar 2007, samtidig med Bulgaria. Landet har 21 millioner innbyggere og er dermed et av de mer folkerike EU-landene. Romania ligger på vestsiden av Svartehavet og grenser mot Moldova i øst, Ukraina i øst og nord, Ungarn i vest, Serbia i sørvest og Bulgaria i sør.

Romania er NATO- og EU-medlem, men ikke medlem av Schengen. Det var lenge diskusjon om Bulgaria og Romanias inntreden i EU skulle utsettes på grunn av problemer med bl.a. korrupsjon, organisert kriminalitet og utilstrekkelige rettssystemer, og da landenes medlemskap likevel ble godkjent ble det stilt uvanlig strenge krav. Landet må hver sjette måned rapportere inn til EU om hvor langt det er kommet i å bekjempe korrupsjon og i å skape en mer gjennomsiktig og effektiv rettsprosess.

De gamle EU- og EØS-landene hadde mulighet til å innføre begrensninger på arbeidsinnvandring fra Bulgaria og Romania i inntil syv år, noe også Norge benyttet seg av. Fra 1. januar 2007 innførte Norge overgangsordninger for arbeidsinnvandrere fra Bulgaria og Romania, tilsvarende de som gjaldt fra 1. mai 2004 for åtte andre land fra Øst-Europa (EU8). Dette innebar blant annet krav om arbeids- og oppholdstillatelse. Overgangsordningene for EU8 ble avviklet i 2009, mens overgangsordningene for Bulgaria og Romania ble avviklet i 2012.

I 2011 var 4 250 rumenere bosatt og registrert som sysselsatte i Norge, ifølge SSB.

 

Økonomi

Ceausescus kommunistregime falt i 1989, og det følgende tiåret var for Romanias del preget av økonomisk nedgang og ustabilitet. Gammeldags industri og mangel på strukturelle reformer hemmet i stor grad omstillingen fra en svært statsstyrt økonomi. Imidlertid snudde trenden i 2000, og den økonomiske veksten tok seg kraftig opp. Rumenske myndigheter gjennomførte omfattende reformer i næringslivet for å forberede medlemskapet i EU, og de fleste store selskapene i landet ble privatisert. På 2000-tallet opplevde Romania en periode med lav arbeidsledighet og høy økonomisk vekst, drevet av sterk innenlands etterspørsel. Finanskrisen rammet hardt, og Romania ble i mars 2009 det tredje landet i EU10 til å motta kriselån fra IMF. BNP falt med over 7 prosent i 2009 og med 1,6 prosent i 2010. Etter å ha gjennomført strenge makroøkonomiske reformer opplevde landet svak positiv økonomisk vekst igjen i 2011 og 2012. EU-kommisjonen forventer noe sterkere økonomisk vekst de to neste årene som en effekt av de strukturelle reformene.

Romanias brutto nasjonalprodukt, regulert for kjøpekraft, tilsvarte i 2011 kun 47 prosent av gjennomsnittet i EU. Det gjør Romania til det nest fattigste landet i EU, marginalt mer velstående enn nabolandet Bulgaria. Til sammenlikning er Tyrkia noe rikere, og samtlige av landene som ble medlemmer av EU i 2004 er mer velstående. Det er kun i de senere årene at den økonomiske fremgangen har bidratt til dannelsen av en større middelklasse og ført til en reduksjon av den relativt omfattende fattigdommen i landet.

Landets valuta er rumenske leu. Per februar 2013 var 1 leu = 1,70 NOK. Romania ønsker å innføre euro, men dette vil sannsynligvis ikke skje før tidligst 2016-17. Romania har i perioder hatt ekstremt høy inflasjon, med en topp på 154 prosent i 1997. Inflasjonen har imidlertid sunket de siste årene, og var i 2012 på 3,7 prosent.

Romania har tiltrukket seg store utenlandske investeringer, men nye investeringer sank dramatisk på grunn av finanskrisen. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i Romania tilsvarte 40 prosent av BNP i 2011. Nye utenlandske direkteinvesteringer tilsvarte samme år 1,3 prosent av BNP, noe som er under gjennomsnittet i EU.

I følge tiltredelsestraktaten skal Romania ha fått omkring 11 milliarder euro i støtte fra EU de første to årene. Norge bidrar nå med nær 347 millioner euro per år til sosial og økonomisk utvikling i Europa i perioden 2009-2014 gjennom EØS-finansieringsordningene. Romania vil perioden 2007–2014 vil motta omkring 400 millioner euro gjennom disse ordningene, hovedsakelig finansiert av Norge.

 

Næringsstruktur

Tekstilindustrien anses ofte som Romanias viktigste næring. Romania var tidligere ett av landene som eksporterte mest klær og tekstiler til EU. Landet har dessuten stor produksjon av maskiner, biler og elektrisk utstyr, og jordbruksvarer som frukt og grønnsaker er også viktige eksportvarer. I Romania sysselsetter landbruket fortsatt nær 30 prosent av arbeidstakerne, selv om jordbruk står for kun 8 prosent av BNP. Industrien står for 36 prosent av BNP, og sysselsetter 23 prosent av arbeidsstyrken. Tjenesteytende næringer står for 56 prosent av Romanias BNP, og sysselsetter 47 prosent av arbeidsstyrken.

 

Arbeidsmarked

Arbeidsledigheten i Romania var i desember 2012 på 6,7 prosent, en del under gjennomsnittet i EU.

Selv om Romania opplevde sterk økonomisk vekst etter 2000 har arbeidsmarkedet vært preget av mangel på kvalifisert arbeidskraft og av lav arbeidslivsdeltakelse i kombinasjon med med overskudd av arbeidskraft i sektorer i nedgang - hovedsakelig landbruket. EU-kommisjonen har anbefalt Romania øke fleksibiliteten på arbeidsmarkedet for å få ned ledigheten ytterligere og Romania gjennomfører reformer for å oppnå dette, blant annet med sikte på å styrke arbeidsrettslovgivningen og den sosiale dialogen og å slå ned på svart arbeid.

Lønnsnivået i Romania er blant de laveste i Europa, men noe høyere enn i nabolandet Bulgaria. Gjennomsnittlig brutto månedslønn var 2139 RON (486,5 EUR) pr oktober 2012, ifølge landets statistikkbyrå. Minstelønna i Romania har økt betydelig de siste årene, men er fortsatt den nest laveste i EU, etter Bulgaria. I 1996 utgjorde minstelønna knapt 20 prosent av gjennomsnittslønna, men denne andelen hadde i 2008 økt til 31,2 prosent. Rundt 30 prosent av arbeidsstyrken i Romania mottar minstelønn, som i 2012 var 700 Leu (161,9 EUR) pr. måned.

 

Arbeidslivets parter

Organisasjonsgraden i Romania er forholdsvis høy. Det er sannsynligvis mellom to og to og en halv million fagorganiserte i Romania, men tallene er svært usikre og beregninger av organisasjonsgraden varierer fra 33 til 50 prosent. Landet har fem store arbeidstakerorganisasjoner: CNSLR-Fratia, BNS, CSDR, CNS Cartel Alfa og Meridian. En allianse mellom tre av organisasjonene ble dannet i 2007, og kan over tid bli en full sammenslåing. CNSLR-Fratia og CNS Cartel Alfa er i dag de viktigste arbeidstakerorganisasjonene. Disse to sammenslutningene representerer i underkant av 1 million medlemmer hver. CNSLR-Fratia og CNS Cartel Alfa organiserer hovedsakelig arbeidere innen det som tidligere var, og delvis fortsatt er, statlig sektor: bl.a. maskinindustri, kjemisk industri, telekommunikasjon og annen offentlig tjenesteyting. Det er hovedsakelig politisk ståsted som skiller fagforeningene.

Arbeidsgiversiden i Romania har tradisjonelt vært svak, ettersom Ceausescu etterlot seg en økonomi der bare en liten del var privat. Men etter hvert har privat sektor vokst, og private bedrifter har begynt å organisere seg for å fremme sine interesser. Arbeidsgiverorganisasjoner finnes nå i de aller fleste sektorer. Arbeidsgiversiden er svært fragmentert, med 13 godkjente sammenslutninger. I 2004 ble det imidlertid opprettet to paraplyorganisasjoner på arbeidsgiversiden: ACPR, som i hovedsak omfatter store bedrifter, og UPR, som består av små- og mellomstore bedrifter.

I de første årene etter 1989 fantes det ikke noe permanent utvalg for sosial dialog i Romania, og partene i arbeidslivet var i liten grad uavhengige. Dette gjaldt særlig arbeidsgiverne, som var representert av lederne i offentlige selskaper, som igjen var styrt av myndighetene. Først i 1997 ble det opprettet et trepartsråd for sosial dialog i Romania. Gjennom dette organet kan arbeidstakere og arbeidsgivere delta i utformingen av lovforslag som gjelder arbeidslivet. I praksis har imidlertid trepartsrådet kun en rådgivende rolle, og myndighetene er fortsatt den klart sterkeste aktøren innenfor den sosiale dialogen i Romania. Trepartssamarbeid finner også sted på bransje- og regionsnivå, mens topartssamarbeid særlig er utviklet på bedriftsnivå. Systemet ble vesentlig endret etter lovendringer i 2011, da en gikk bort fra forhandlinger på nasjonalt nivå. Disse fastsatte tidligere både minstelønna og andre vilkår som gjaldt alle arbeidstakere. Også på sektornivå har det skjedd endringer, som blant annet innebærer avvikling av den tidligere ordningen med allmenngjorte tariffavtaler. Etter endringene er bransje- og sektornivå nå de viktigste forhandlingsnivåene.

 

Kilder og lenker til oppdatert informasjon finner du her

 

Oppdatert 12.02.2013

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Relevante lenker

Fafo Østforum temaside om Bulgaria og Romania
Temaside med nyheter, publikasjoner, dokumenter, seminarer og lenker.

European Trade Union Institute, National Industrial Relations - Romania
Informasjon om fagforeninger, tariffavtaler, ansatterepresentasjon m.m.

Utenriksdepartementes landside om Romania
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.

EIRO - Romania
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold

Norway Grants
Samarbeidsprogrammene for Bulgaria og Romania

National Statistics Institute
Romanias statistikkbyrå

Romanians regjering
Regjeringens offisielle nettside. Nyheter, informasjon om regjeringens arbeid og linker til de forskjellige departementene

CIA World Factbook: Romania
Landoversikt

BBCs faktasider: Romania
Nyheter og oversikt over politikk og media

UNdata Country Profile - Romania
Landside fra FNs statistikkdivisjon

Wikipedia: Romania (engelsk)
Nettleksikon

Romanias ambassade i Norge

Norges ambassade i Romania

Innovasjon Norge
Innovasjon Norges kontor i Romania

UCB Libraries GovPubs: Romania
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.

Eurostat
EUs statistikkbyrå

EU-kommisjonen: Sosiale rettigheter
Detaljert rapport om pensjon, sykepenger osv. i Romania

Europa 2020 i Romania
Europakommisjonens landside for EUs strategi for vekst og sysselsetting, med rapporter, offisielle anbefalinger og økonomisk statistikk.

 

Bli deltaker

Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700